5. del - faste og bønn

5. DEL INNEHOLDER:
5.1 Faste-brudd. Diett etter fasten.
5.2 Den prektige fordøyelsesmekanismen ennå en gang.
5.3 Når fordøyelsesapparatet våkner.
5.4 Hvorfor fastebruddet må skje omhyggelig.
5.5 Ni lag.
5.6 Fasten virker rene og trosfylte liv.
5.7 Vær omhyggelig.
5.8 La oppmerksomhetens brennpunkt være Jesus.

Etter 3-6 dagers faste:

1. dag: Tre eller fire måltider av utvalt, frisk citrusfrukt (Til

citrus-familien hører: appelsin, grapefrukt, sitron,

mandariner — altså «båte-frukt».)

2. dag: Lett suppe eller melkediett i moderate porsjoner.

Siden: Gå gradvis videre, slik at du i forhold til fastens lengde

kan spise regulært.

Etter 6-10 dagers faste:

1. dag: 3-4 måltider av utvalt citrus-frukt eller fruktsaft, toma-

ter, bær eller lett fordøyelig melon i moderate porsjoner.

2. dag: Det samme.

Siden: Som annen dag, og fortsett etter tabellen for 3-6 dagers

faste.

Etter 10-14 dagers faste:

De to første dager:

 Begynn dagen med en frisk frukt-saft. Bruk ellers — disse to

første dagene — 3-4 måltider av utvalt, frisk citrusfrukt, 4-5 timer

mellom måltidene, 180-240 gram hver gang.

Den tredje dag:

Lett suppe av skummet, nysilt eller kjernemelk til hvert måltid.

Fjerde dag:

Grønn salat eller kokte, lette grønnsaker knust til flytende

substans. Ønsker man å vinne vekt, kan man hver annen time

nyte et lite glass melk eller søt frukt og citrusfrukt i stedet for

suppe til hvert måltid.

Femte dag og senere:

Tre måltider av frisk frukt og kjernemelk, eller søt frukt og

kjernemelk. Kjernernelk er mer lettfordøyelig enn søt melk.

(Overforbruk av melk eller annen føde kan forårsake hevelse i

kroppen. For å kurere dette, kan man sette ned kvantiteten eller

vente noen få dager før man går over til melkediett.) Hvis en

merker hevelse, er det bra å ta noen få dagers faste, uten vann. Ta

klyster og varme bad.

Etter 2-3 ukers faste:

1. dag: Tre måltider av fruktsaft. 210-180 gram hver gang.

Blandes med 1/3 — 1/2 del vann.

2. dag: Tre eller fire måltider av samme slag, litt mindre

uttynnet, 180-240 gram hver gang.

3. dag: Frukt til hvert måltid.

4. dag: Som tredje dag, eller 50 gram melk eller kjernemelk hver

annen eller tredje time, eller velg en lett suppe, litt frukt

eller salat av grønne grønnsaker til hvert måltid.

5. dag: Tre lette måltider med 4-5 timers mellomrom, frisk frukt

eller suppe. Sørg for rikelig hvile.

6. dag: Gå meget gradvis over fra frukt, melk og suppe til grønn-

sakmåltider. Spis langsomt og tygg alt til det er flytende.

Senere: Middag — grønnsaker og hele hvetekorn med 1 eller 2

eggeplommer om ønskes. Kveld — liknende måltid uten

egg.

Etter 3 uker, 40 dagers eller lengre faste:

En følger samme tabell som for 14-21 dager med den forskjell

at porsjonene gjøres mindre de to-tre første dagene. Og før en

begynner fjerde dags rasjon, bør en i tillegg ta to dager med

fruktsaft som ovenfor beskrevet. Appelsinsaft er å foretrekke,

skjønt hvilken som helst frisk fruktsaft eller frukt, tomater,

havrevelling, byggrynsvann, moden vannmelon eller klar grønn-

sak-sodd kan spises, delt i 4-6 porsjoner.

Og kvantiteten kan økes etter hvert. Varm melk kan nytes til

utvannet hvetekorn når en etter korrekt fastebrudd har forberedt

magen til tyngre føde.

Frukt og melk er å foretrekke framfor annen slags føde, da det

er naturføde og lettere å fordøye og absorbere fullt ut. Og dette

kan en fortsette med uten å forstyrre de fysiske resultater en har

vunnet ved fasten.

Hvis det skulle forekomme ubehageligheter på noen måte —

selv om det er mange dager etter fasten — da husk at det er en

overgangsperiode en befinner seg i. Det kureres ved et par nye

fastedager eller ved å holde seg til fruktsaft igjen. Og det kan være

bedre foreløpig å ta 2 måltider pr. dag enn 3.

Den prektige, fingerliknende struktur i fordøyelsesapparatet

våkner langsomt og gradvis. Den strekkes og åpnes, så å si, etter

som den igjen får føling med mat. Overforbruk av mat svekker og

overanstrenger organet så det ikke får bli det Skaperen har tenkt,

en velsignelse for mennesket. Fasten beviser seg å være en av

Guds største velsignelser for dette vitale organ.

Fordøyelseskanalen er som tidligere nevnt, dekket av 5 000 000

fingerliknende tarmtotter. Hver enkelt tarmtott har sin lille del i

fordøyelsesprosessen, og hver enkelt inneholder 3 000 celler. Dette

utgjør 15 000 000 celler i fordøyelseskanalen, og de er i alminne-

lighet meget levende og ferdige til aktivitet når de får kontakt med

mat. Etter fasten kan de bare ta mot ganske minimale porsjoner

av næringsstoffer. Blant cellene finnes enkle begerceller som

produserer slim. Fagocyttceller vandrer ut av lymfeknutene og

deltar i befordringen av næringspartiklene.

Når en faste brytes, vekkes cellene gradvis og meget langsomt

fra sin dype søvn. Denne søvn er så dyp at bare noen få tusen av

cellene vekkes ved første kontakt med fruktsaften etter faste-

bruddet. Det første lag av cellene begynner å åpne seg og gå til

aktivitet. Ved neste matrasjon — noen timer senere — vekkes

ennå noen få tusen celler — og denne gang også tarmtottene —

fra sin slumrende tilstand, tar imot føde og omsetter den til

næringsstoffer som tilføres blodet. Etter noen timer inntas det

neste «faste-brudd»s måltid. Flere og flere tarmtotter aktiviseres,

inntil hele systemet etter den nødvendige forberedelsesoppøvning

er helt og fullt re-aktivisert og istandsatt til sin velsignede

oppgave.

Når vi ber om at maten må bli velsignet for oss og takker for

det, ber vi indirekte om at Gud må velsigne hele fordøyelses-

apparatet, innbefattet de 15 000 000 celler og de 5 000 000 finger-

liknende tarmtotter. Uten Guds velsignelse ville det være umulig

for denne strukturen å skille næringsstoffene ut fra maten og å

føre næringsstoffene inn i blodet vårt, til alle deler av den Hellige

Ånds tempel.

Alle disse 15 000 000 celler med de 5 000 000 tarmtotter (medi-

sinsk statistikk) i det kompliserte fordøyelsessystem må vekkes til

live igjen litt etter litt etter en faste. Visse stadier i faste-brudd-

perioden kan representere visse proporsjoner av disse tarmtotters

og cellers oppvåkning.

Disse tarmtotters tilstand kan sammenliknes med et menneskes

hånd eller fot som ”sovner” for en stund. Man kan ikke plutselig

få vekket dem. Men litt etter litt kommer det en kriblende

fornemmelse av liv, inntil hånden eller foten gradvis, med økende

tempo, er helt normal igjen.

De tynne «fingre» i fordøyelsessystemet utskiller saft som

hjelper til å oppløse maten til næringsstoffer. Disse hårtynne

«fingre» blir likeledes — skjønt til å begynne med meget langsomt

—        vekket og ferdig til å ta imot føde igjen etter fasten. Til å

begynne med tilvennes de meget, meget langsomt, men etter hvert

skjer det ganske hurtig, og fordøyelseskanalen er, som tidligere, i

full aktivitet. Den er ikke bare i aktivitet som tidligere, men den

er helt gjennom fornyet.

Forfatteren presenterer her et overslag over den gradvise

oppvåkning av tarmtottene, periode for periode, etter som de

beslutter seg til å gjennoppta sitt arbeid etter fasten.

Vi bruker her en 21 dagers faste som mål, for en lengre eller

kortere faste kan man da gjøre beregning ut fra denne tabell.

Det tilnærmelsesvise antall tarmtottfingre som vekkes etter 21

dagers faste og som langsomt opptar sin virksomhet igjen, er:

De første 24 timer: 12 500 tarmtotter (tilnærmelsesvis 1/4 %).

2. dag: 25 000 t.t. (omtrent 1/2%)

3. dag: 50 000 t.t. (omtrent 1%)

4. dag: 100 000 t.t. (omtrent 2%)

5. dag: 200 000 t.t. (omtrent 4%)

6. dag: 400 000 t.t. (omtrent 8%)

7. dag: 800 000 t.t. (omtrent 16%)

8. dag: 1 600 000 t.t. (omtrent 30%)

9. dag: 2 400 000 t.t. (omtrent 48%)

Legg merke til at fra nå av begynner prosentforholdet å falle.

Fastebrudd-prosessen bevirker tilbakegang den andre vegen fra

den 8. dagen og videre. Personlig begynner en å kjenne velvære og

fornyete krefter fra denne tid (forutsatt at fasten er korrekt brutt).

10.       dag: 3 000 000 t.t.

11.       dag: 3 600 000 t.t.

12.       dag: 4 000 000 t.t.

Fremdeles er der 1 000 000 som skal deles. Disse kan fordeles

over en periode av en til to uker (eller endog lengre i enkelte

tilfeller) før de er fullt våkne igjen. Hensikten med denne del av

vårt studie er å gjøre det mer levende for leseren at vårt

fordøyelsesapparat er mye mer komplisert enn folk flest i

alminnelighet tenker over. Og man bør — for å ære Skaperen —

vise like megen respekt overfor denne fine og kompliserte

organisme i vår kropp, som for noen annen del av den. La oss ære

Gud med legeme, sjel og ånd. Er magen også en del av oss,

hvorfor da ikke la også denne del av kroppen ære Ham som har

gjenløst den? I siste kapittel av Åpenbaringen leser vi om den nye

føde vi skal ete fra livets tre, og da skal vår nye, herliggjorte

organisme — den Han gjenløste — nyte den underbare føden fullt

ut.

For at leseren kan vise mer skjønnsomhet og takknemlighet til

Gud for et av de mest vidunderlige organer i kroppen, vil vi her vie

tarmens slimhinne en spesiell omtale.

Tarmens vegg er ikke tykkere enn et papirblad i denne bok,

men den har en genial struktur. Det er ikke mindre enn ni lag som

danner denne livsproduserende struktur. Det innerste lag består

av høye, søyleforete celler. Cellenes fremstående ender viser en

klar, riflet kant som sannsynligvis er av stor betydning for

absorberingen av den fordøyete føden. Blant disse finnes også

andre, begerforete og fylt med et spesielt protaplasmatisk stoff,

kjent som «mucin». Disse begere avvekslende tømmer sitt innhold

eller hviler seg. Begercellene er de minste kjertler i kroppen vår.

Under fasten blir også disse celler og lag grundig renset. Her kan

være en av hovednøklene til sykdomsspirer. En sykdomsspire kan

gjøre seg gjeldende, men slippe taket igjen. Slik kan det holde på i

måneder, ja, i årevis. Resultatet kan bli at millioner av celler og

tarmtotter blir skadet ved fråtseri (Luk. 21,34, se også Salme 78)

og ved unnlatelsen av faste. Sykdomskreftene vinner fotfeste, og

en svull, en kreft, betennelse eller en annen sykdom med ett eller

annet fantastisk navn, kan utvikle seg. Fordøyelseskanalen vår er

en av de mest betydningsfulle og forunderlige funksjoner i den

Hellige Ånds tempel. La oss verne om den og også gi den de faster

som er tjenlig for den og velbehagelig for Gud.

Hvis det ikke er Guds vilje at vi skal helbredes for våre

sykdommer, er hver eneste lege og hvert sykehus en skam for

Kristi sak på jorden. De vil da være i strid med Guds vilje. Og hvis

det ikke er Guds vilje at vi skal helbredes, hvorfor søker man da

leger, hvorfor tar man medisiner, hvorfor tar man sykehus-

opphold og prøver å bli frisk? Når brukte den Herre Jesus en

mindre virkningsfull metode til helbredelse av sykdom enn den

troeshelbredelse han praktiserte da han vandret her nede? Det er

ingen persons anseelse hos Jesus. Når han helbredet folk for deres

tros skyld da han var her nede, er det sikkert hans ønske å

helbrede lemmene på sitt legeme i våre dager.

Han ønsker ganske sikkert ikke et sykt legeme.

Jeg kan ikke tro det er Jesu ønske at leger, sykehus og medisiner

prinsipielt skal tre i stedet for guddommelig helbredelse i vår tid.

Virksomme leger og sykehus har sin plass og kan være en

velsignelse for mennesker som ikke har Jesus å lite på. Det er

imidlertid et misforhold i den medisinske verden at det trass i de

mange, mange leger finnes så mange syke mennesker. Ganske

visst må det være noe som er galt. Hvor mange mennesker blir

gjort oppmerksomme på hva som er årsaken til deres sykdom?

Hvor mange syke mennesker blir undervist om hvorledes de skal

leve et rent liv og hvorledes man kan unngå sykdom? Hvor mange

syke mennesker får undervisning om at faste er det største,

naturlige helbredelsesmiddel noe menneske kjenner?

Vi kunne ønske legenes svar på dette. Hvor meget vet du om

Jesu Kristi klare og enkle metode for rent levesett ved faste?

Både kreft og sukkersyke øker. «En av åtte personer kommer til

å dø av kreft dette året,» sier en styresrapport. Faste og et kristent

liv kan avverge og hindre disse to ting alene. Jesus kan og vil

helbrede, hvis tro — ikke vantro — er til stede.

Magens slimhinne inneholder 5 000 000 små kjertler som ut-

skiller pepsin, rennin og hydrocloric syresaft.

Disse magekjertlene er en annen grunn til at en faste må

brytes langsomt og omhyggelig. De 5 000 000 kjertler i magens

slimhinne er meget flittige. Når vi spiser, utskilles daglig ca.

3 liter saft.

Når vi blir villige til måtehold, er befrielsen underveis. Vårt

tidligere så engasjerte blod og vår energi nyttes ikke i den grad til

å befordre mat gjennom 30 fot tarmer, til fordøyelse, absorbering

og avsondring. En energibesparelse inntrer, men en del av den

frigjorte energi anvendes nå på rengjøring av den Hellige Ånds

tempel. Blodet som nå ikke er så opptatt med føde og avfall, går

til å samle opp (som en mann tar en sopelime og feier gården sin)

all den gift som forekommer overalt i kroppen, der sykdomsspirer

har tilhold. Blodet returnerer tungt belesset med giftstoffer og

skitt, lik en kloakkstrøm. Alle disse ting som vi ikke ønsker skal

ta vår energi, tømmes delvis i magen og tykktarmen. Et bål blir

tent. Det som ikke er brennbart (tilbakeværende rester), blir

ekskrementaske. I alminnelighet kan slike ting være årsak til

forstoppelse. Størknet slagg kan stundom under og etter fasten

også være årsak til forstoppelse. (Derfor anbefales klyster.)

Kroppens renselse skjer 25% på denne måten. Andre 25%

utskilles ved det økte blod gjennom lungene og føres ut gjennom

neseborene. (Her er årsaken til den fastendes dårlige ånde. —

Små menthol pastiller kan brukes når det er nødvendig, for å gi

frisk ånde.)

Atter 25% skilles ut gjennom huden, og de siste 25% utskilles

gjennom nyrene. «Bålet» som ble tent, sender sin utskillelse

gjennom neseborene.

Fasten virker avslappende på våre 5 sanser og på vår

avhengighet av omgivelsene. All vår oppmerksomhet oppflammes

for Jesus.

«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd...»

Ap.gj. 13,2.

Den historiske utvikling var i sin begynnelse. Menigheten i

Antiokia i Syria lastet og ventet på Gud da den Hellige Ånd talte.

Dette er kalt den første menighets misjonsreise. Den Hellige Ånd

vil alltid tale til oss når vi venter på Gud i faste. Vår oppmerk-

somhet er i alminnelighet så engasjert at det er umulig for oss å

kunne høre den Hellige Ånd når han ønsker å tale til oss. Fasten

setter oss i stand til å frigjøre oss på det naturlige området, den

hindrer de mange kjødelige innfall og lar den Hellige Ånd få

virke. Den troende kan ha den Hellige Ånd boende i seg uten at

den fulle kraft får åpenbares i hans liv

Legg merke til: «Den Hellige Ånd sa. … .» Hvis vi ikke er den

Hellige Ånd nær nok, har vi en utveg — FASTEN — den vil

hjelpe oss inn på Åndens område. Atter ble det mer faste og bønn:

«... og da de hadde fastet og bedt...»

En vekkelse begynte, og Jesus ble forkynt.

Neste hovedside: Favorittlinker.