Ordet "proklamere" kommer av et latinsk ord som betyr å "rope ut". Det er et kraftig ord. I det nytestamentlige språket finnes et ord som er beslektet med ordet proklamere,
det er "bekjenne". Bekjennelse betyr "å si det samme som". For oss som tror på Bibelen, betyr bekjennelse at vi sier det samme med vår munn som Gud allerede har sagt i sitt ord. Vi lar ordene fra vår munn stemme over ens med Guds ord.
På den måten stiller vi oss frem for å motta Jesu fulle støtte og autoritet.
Å proklamere er egentlig en herolds oppgave. Herold er et lite brukt
ord i dag, men i middelalderen var det en person med myndighet fra en konge, hertug eller adelsmann. Han oppsøkte offentlige steder og kom med proklamasjon om herskerens vilje og beslutning. Han brukte å rope ut: «O yea! O yea!» og
så komme med proklamasjonen. Hver gang folket hørte: "O yea! O yea!» visste de at stemmen hadde autoritet, så de sto oppmerksomme for å høre hva som ble sagt. Selv om det ikke kommer klart frem i de fleste oversettelser,
er ordet «å forkynne» i Det nye testamentet ordet for herold. Det betyr å proklamere.
En veldig kraft frigjøres når vi proklamerer Guds ord.
Mange kristne er ikke klar over denne spennende muligheten som er tilgjengelig for dem. Guds ord har kraftfull virkning i alle situasjoner, fra personlige behov til internasjonale kriser. Uansett hva vi står overfor; når vi lærer å
proklamere Guds ord inn i disse situasjonene, frigjøres Guds skapende, forvandlende kraft. Hver troende har både privilegier og ansvar for å proklamere Guds ord («Guds kraft gjennom proklamasjoner», av Derek Prince.
Utgitt av Derek Prince Ministries Norge, 2004.)