4. DEL INNEHOLDER:
4.1 De åndelige balanseforhold.
4.2 Tåpelig fråtseri.
4.3 Vi er et produkt av det vi spiser.
4.4 La oss merke oss vårt høye kall og gå inn for det.
4.5 Fasten gir Åndens olje.
4.6 Faste-bruddet.
4.7 Funksjonenes energiforbruk.
4.8 Vær omhyggelig.

Brillat-Savarin begynner sin ypperlige «Smaksfysiologi»

(Physiologi of Taste) med ordene: «Et dyr eter, mennesket spiser,

et dannet menneske ‘dinerer’.» Dette fører tanken hen på Luk.

21,34 og Matt. 24,18, der det sies at verden vil «ete» og «drikke»

(inkl. alkoholisk drikk) når Menneskesønnen kommer. Hvis dette

forhold ble forandret og menneskene ville nøye seg med bare den

nødvendige føde — i stedet for å leve for å spise — ville de bli til

større ære for Gud. Det er ikke noe galt i å spise for å leve, men å

leve for å spise — og det endog uten en faste — kan bedrøve Guds

Ånd. Dyret ”fores”og lever åtte ganger sin vekstperiode, de fores

med det som er nødvendig. Mennesket derimot har den korteste

levetid av alle skapninger, vi lever sjelden mer enn tre ganger vår

vekstperiode.

(Luk. 21,34)

Noen mennesker er stadig på utkikk etter annonser om

mystiske preparater som kan være bra for fordøyelsen og samtidig

kan hjelpe dem til å få beholde sine skadelige og syndige

fråtsevaner. En kan eksempelvis nevne laksativer og andre såkalte

«legemidler». Mange personer har slappe tarmer. Apotekvarer

som de tyr til, tvinger innvollene til å eliminere irritasjon og

samtidig ekspedere ekskrementene. Hvor meget bedre er det ikke

å opparbeide energi ved riktig kosthold og faste. Da vil ens egen

kropp være i stand til å fungere naturlig, og ved egen tarmkraft

besørge uttømmelsen uten skadelige hjelpemidler.

Brukes kunstige midler, blir det en dobbel påkjenning for

kroppen. For det første skal vansken som medikamenter ble tatt

for, overvinnes, og for det annet skal medisingiftens skadelige

virkninger overvinnes. Medisiner skåner ikke kroppen, kroppen

må ta imot påvirkning av medisinen.

Den guddommelige helbredelsen Jesus gir som svar på bønn og

faste, gis villig til Guds barn som blir renset for vantro. Hvis en

har hatt spisevaner som har vært skadelige for kroppen og til liten

ære for Gud, vil en innvidd faste virke oppdragende, tukte den

person og oppheve skadevirkningen av mangel på måtehold,

samtidig som den tro bygges opp som overvinner vantroen.

Fastens virkning er alltid tosidig, en fysisk og en åndelig. Det er

unyttig å prøve å få noen annen virkning.

Det er mange som tror at forskjellige medikamenter kan kurere

f.eks. forkjølelse. Men det forholder seg heller slik: er en først

blitt forkjølet og kroppen så tvinges til å ta vare på andre

unaturlige ting som medikamenter og kanskje mer mat i tillegg,

vil forkjølelsen bli undertrykket eller satt til side. Kroppen har

fått en ny oppgave som er påtvunget den. Men forkjølelsen er ikke

helbredet. Den ligger nå latent, til skade for svakere organer. En

slik prosess har de fleste invalider gjennomgått. Forkjølelsen som

blir tvunget i bakgrunnen, men ikke helbredet, utvikler seg til en

ny tilstand, f.eks. bronkitt. Man gjør et nytt forsøk — på samme

feilaktige måte — med medikamenter. Bronkitten undertrykkes

for en tid, men bare for å utvikle seg til febertilstand eller

lungebetennelse. Dette svekker ytterligere angrepne organer.

Kroppens siste anstrengelser for å overvinne skadevirkninger av

medisingiften og det ekstra mattillegg, kan føre til en astmatisk

tilstand eller det kan i løpet av denne tiden ha utviklet seg til

andre sykdommer. De fleste kroniske tilfeller er følger av

sykdomstilfeller som tidligere er tvunget i bakgrunnen.

Går en inn i en langvarig faste, tvinges de tilbaketrengte og

latente sykdommer fram igjen. Den fysiske svakheten som melder

seg ved fasten, skyldes just de mange skjulte og tilbaketrengte

plager en har kvittet seg med ved eliminering. Forurensningene

har gått i blodet, og blodet skiller nå ut giftstoffene og får dem

bort ved kroppens avsondring. Disse skjulte sykdomstilstander

drives fram igjen, for å utryddes. De tvinger seg fram under fasten

som en byld, fullmoden, så kjernen nå kan fjernes. Det er en

ubehagelig prosess, men det er dess mer behagelig når det er

overstått. Just slik er det også med fasten. En føler seg miserabel

og elendig under prosessen, men utbyttet etterpå er herlig, både

åndelig og fysisk.

Hodepinen som ofte følger med fasten, tyder på at fasten er

nødvendig, fysisk sett. Den som pleier drikke mye kaffe, er mer

plaget av hodepine enn den som ikke ligger under for denne

vanen. Koffeinen opptas i blodet, blodet sirkulerer gjennom

hodet, og hodepine er det naturlige resultat, idet den vanlige

stimulans mangler. Etter noen dager har fasten fjernet årsaken,

og hodepinen forsvinner. Etter som fasten fortsetter å rense den

Hellige Ånds tempel, vil i mange tilfeller også svakheten

forsvinne. Til stor forbauselse for den fastende vil han (hun) føle

seg bedre enn da 3-4 måltider pr. dag var det vanlige. Tro det eller

ikke.

Medisinsk vitenskap sier at 95% av Amerikas befolkning

forspiser seg. Luk. 21,34. De fleste funksjonelle sykdommer

skriver seg fra overmettelse og unnlatelse av å gi magens

funksjoner en ferie. Det første en lege ser på når en person er syk,

er tungen. Den er en del av magen. En svekket mage kan medføre

så meget. Sykdomstilstanden kan utvikle seg til betent sår, byld,

kreft, revmatisme, astma, anemi, åreforkalkning, lammelse m.m.

Under fasten foregår det prosesser i kroppen som vil tilintet-

gjøre de sykdomsspirer som finnes der. Giftstoffene som fore-

kommer i nær sagt hver menneskekropp, vil hope seg opp til

tider. Stundom blir det synlig i uren hud, flekker eller furer og

ujevnheter og blek hudfarge. Stundom er det mindre synlig. På

baksiden av hendene kan en uren tilstand bli synlig ved

forstørrelsesglass. Noe av det første som skjer under fasten, er

utrenselse og befrielse for all fremmed forurensing i kroppen.

Etter bare 10 dagers faste vil en kunne merke synlig renhet i

huden i de fleste tilfeller. Og når ens egentlige mål er å få ære

Jesus, vil fasten medføre en åndelig renselse fra tvil.

Alle slags sykdommer trives i skitt. Dess mer skitt, dess større

attraksjon for alle slags sykdomsmakter, og fra denne kilden har

vi roten til mye sykdom, skrøpelighet og sorg.

Trass i all den mat som fortæres, er det hungersnød i verden.

Det finnes en indre hunger, ikke på grunn av mangel på mat, men

på grunn av overdrevet kosthold. På grunn av mangel på faste blir

ens indre udugelig til å kunne ta imot føde. Hvorfor «fylle ny vin i

gamle skinnsekker»? Hvorfor «sette et nytt stykke på et gammelt

klæde»?

Den feil man begår ved ikke å spise enkel kost, virker og til

vitaminmangel, slik at endog en person som vil motta fastens

annen velsignelse — den fysiske — ikke kunne beholde sin

ny-oppnådde sunnhet så lenge de ikke forandrer sin meny til

naturlig, enkelt kosthold. Selvsagt kan man nytte vegetariske

konsentrater, fiskeolje og næringsmaterialer som tillegg. Disse

ting kan ikke regnes som medisiner, men konsentrert næring i

tablettform kan nok være til hjelp. Men den beste veg er å følge

den Herre Jesu Kristi formaning om et riktig og måteholdent

levesett.

Hvorfor lukke sine ører for dette?

Den egentlig grunn for den uvitenhet som rår på dette område,

er at folk er forut inntatt og ikke vil ta imot denne sannheten. De

blir offer for sin egen dårskap just fordi de unnlater å søke

forstandig og alvorlig opplysning om hva som er sannhet. De

mangler kunnskap om denne store, gagnlige, fundamentale og

vesentlige kristne religions sannhet.

Fasten vil gi en fullkommen blodprosent, sikre en fullkommen

blodsirkulasjon og styrke energien. Disse tre faktorer er av vital

betydning for hvert menneske og for enhver som er syk og ønsker

å oppnå sjanse til å bli frisk. En annen hovedsak ved en innvidd

faste, «den viktigste», er at den gir åndelig sunnhet og helse.

Det er mange som søker helbredelse i dag. De prøver å finne en

lett måte å bli kvitt sin lidelse på, mens den letteste, sikreste,

hurtigste og mest økonomiske man noensinne har kjent, oppnåes

ved fasteprosessen. Det spanderes årlig hundrer av millioner

dollar bare på patentmedisinene. For fem cent får man i løk mer

næringsverdi enn i alle apotekvarer tilsammen.

Et regjeringsdokument, nr. 264, opplyser oss om at 99% av den

amerikanske befolkning har mineralmangel og at en viss grad av

denne mangel på grunnstoffer er virkelig sykdomsårsak.

Føden er en vesentlig del av et hvilket som helst livsprogram.

Syke mennesker er i virkeligheten uthungret midt i en overflod av

mat. De syke kan ha magen full av næringsløs mat.

Menneskelige vesener er og produkt av det de spiser. Når vi

lever av «Guds ord» og ikke av «brød alene», vil den åndelige føde

som vi mottar gjennom faste, gjøre oss mer åndelige, til ære for

Jesus. Åndelige gaver og frukter får utvikle seg i oss, sammen med

andre egenskaper.

Fasten har og den heldige virkning på fordøyelsesorganene at

de blir bedre i stand til å absorbere de mineralsalter som kroppen

trenger. Når det er overforbruk av føde, uten faste, kan bare en

liten del av vitaminer og salter assimileres, fordi magen og

tarmtottene er i en forurenset tilstand.

Et menneskes tarmkanal kan være dekket av tykt belegg på

veggene. Dette kan være flere ukers, ja, måneders ansamling av

råtne, gamle matrester. Hvis det var mulig for oss å holde øye med

tarmkanalens tilstand, ville ingen betenke seg på å gi den en

grundig renselse. Renslighet er et gode, det er vi alle enige om.

Men fordi vi ikke kan se dette prektige og betydningsfulle organ,

forsømmer vi å gi organet den vel fortjente ferie og utrensing som

en faste gir. Fasten vil rense bort denne urenheten og fjerne kilovis

av den slags urenslighet som er kilde til sykdom. Det er urent fyll

som stjeler kraft, ikke bare fysisk, men åndelig fra den Hellige

Ånds tempel. Fasten fortærer disse ting som det er ønskelig å få

fjernet.

Fil. 3,14 — 2.Pet, 1,10

 Det er fire grunnpillarer for menigheten. 1. Almisser.

2. Bønn. 3. Faste. 4. Kristensamfunnet. (Av hele hjertet søke

«Guds rike først».) Der fasten mangler, kommer tvilen inn. Vi kan

ved samvittighetsfull gransking av Guds ord bli klar over at fasten

er en grunn-sannhet i vår religion. I «kristensamfunnet» inklu-

deres selvsagt bibelstudiet.

Fastens kraft: Fasten fører til større salvelse, som gir oss den

Hellige Ånds ild i våre hjerter. Den graver dypt ned i det åndelige

kildevell, og der er fullt opp av næring til vekkelseskraft for oss,

vekkelseskraft som vinner fortapte sjeler for Kristus og gjennom

oss sprer vekkelsens ild til andre. Bønn er også en slik

oljeprodusent, men for mange av oss praktiseres bønn alene —

uten faste — og derfor stopper det ofte opp for oss. Fasten er like

nødvendig for vårt åndelige liv som surstoffet er for å holde en

flamme ved like. En flamme kan brenne lenge i lufttett rom, men

for eller senere vil surstoffet være oppbrukt, og flammen går ut.

Det kan gå ganske bra for en kristen i lang tid, uten faste, men

før eller senere kommer kjødeligheten inn, og ubevisst vil Guds

barn, som tror at han står, være i fare for å mislykkes.

«Uten tro er det umulig å tekkes Gud.» Vi ser av Matt. 17 at

faste og bønn spiller en stor rolle for troen.

La oss se på tre slags kristne arbeidere i Guds rike. Den ene,

som praktiserer faste og bønn, som har olje på kannen og klart

bluss i sin lampe, utretter et resultatbringende arbeid i Herrens

vingård. Nummer to kan ha olje på kannen og bluss i sin lampe,

men fasten mangler i hans tjeneste. Han er uvitende om dens

plass og betydning, og han kjenner det er noe som mangler.

Resultatene i tjenesten er små, og tegnene som skal følge dem som

tror, er meget få.

Den tredje er typen på en «dårlig jomfru», Matt. 25,13, som

ikke «våker». Å våke i denne forbindelse innbefatter alt det Kristi

brud nødvendigvis må være utrustet med for å kunne virke, være

rede og fylt av Ånden. Denne tjenesten krever faste og bønn.

Skulle en så svakt blafrende flamme bli flyttet eller trassert på, vil

den gå ut.

Gud hjelpe oss til å ta imot mer olje.

«The break fast»: «Frokost».

Ordet «break-fast» — (det engelske ord for frokost) — brukes

igjen og igjen av nær sagt hvert menneske, uten at man virkelig

vet hva det betyr. For lang tid siden var det ikke alminnelig å spise

mellom måltidene. Og folk kunne ikke gå bort på hjørnet og finne

en butikk eller en restaurant der man kunne kjøpe det en hadde

bruk for og lyst på — brus, kjeks, en kopp kaffe eller andre slike

ting som en nå med letthet kan skaffe seg. Våre prektige forfedre

arbeidde hårdt og hadde god appetitt. Når de hadde fortært et

solid aftensmåltid, hadde de i alminnelighet en lang pause uten

mat, i det minste fra kveldsmåltidet til den følgende morgen.

Denne perioden var den lengste mellom to måltider. Perioden var

så lang at den stundom ble kalt for «faste». Vær så vennlig å se

Dan. 6,18 — «Kongen... fastet hele natten». Hvis noen spiste i

perioden mellom kveldsmaten og morgenen, ble det å bryte

fasten. Når man så skulle spise om morgenen, kunne det ikke

godt kalles «breakfast», «fasten» var jo allerede  ”brutt”.

Av dette sammensatte ordet «break»fast, har man altså fått det

populære ordet «breakfast» (vårt norske «frokost»). Frokosten

(am.) er i alminnelighet annerledes enn dagens andre måltider.

(Jeg hentyder her til dem som pleier spise frokost. Mange voksne

mennesker har nemlig funnet det gagnlig å sløyfe frokosten. De

kjenner seg bedre opplagte og mer spirituelle uten. For forfat-

terens personlige vedkommende er det tjue-fire år siden frokosten

ble utelatt.) Folk flest finner at perioden mellom kveldsmaten og

morgenen er lang nok, så de både ønsker og finner det fornuftig å

spise frokost. Og frokosten bekommer magen og fordøyelses-

organene mer vel enn dagens andre måltider. Grunnen til dette er

opplagt — dette måltidet forbereder magen og kroppens

funksjoner, selv om en bare har vært uten mat i henholdsvis

tolv-fjorten timer. Endog så kort «faste» — hvis vi kan kalle det

det - blir i alminnelighet brutt med omtanke, hvor uvitende

gjennomsnittsmennesket enn er om dette.

Frokostspiseren har vanligvis (am.) et glass fruktsaft eller

liknende saft, et par egg, bacon og ristet brød eller et slags korn.

Denne menyen er — sammenliknet med hvilket som helst måltid

— meget mer lettfordeyelig enn ellers på dagen. Dette er noe en

kanskje ikke har tenkt over i dette lys, men frokosten er anlagt

med omhu just fordi magen har hatt en så vidt lang hvilepause.

Voksne mennesker som ikke er underernærte (en del under-

ernærte kan også ha utbytte av det), ville stå seg på å utelate ett av

dagens 3 måltider i en periode av tredve dager. Vaneappetitten for

det tredje måltidet ville forsvinne fullstendig, og en fornyelse av

styrke og vitalitet blir resultatet, i tillegg til meget større åndelig

kraft og liv i Gud. Hvorfor? Fordi hvert eneste gjennomsnitts-

menneske er uberoende av dette tredje måltid, som er overflødig.

Når ett måltid slik kan utelates, er det forfatterens mening at

hvem som helst med fordel kan sløyfe frokosten — eller utsette

denne til lunsjtiden. Denne utvidete pausen mellom dagens siste

måltid og den neste dags lunsj gir kroppens funksjoner mer tid for

hvile og avslapping, og appetitten vil lett tilpasse seg denne nye

tabell. Når man blir eldre, avtar behovet for mat, kroppen krever

mindre.

Det har også vist seg å være effektivt å utelate enda et måltid for

dagen, uten å være brydd med den sedvanlige vaneappetitt, og det

har vært nok med ett måltid pr. dag i en periode av minst tredve

dager. Dette er hemmeligheten til et langt liv. Hvorfor? Ganske

enkelt fordi det som er overflødig, blir en brysom dødvekt for oss.

Forfatteren av hebreerbrevet kan ha hatt dette for øye da han sa:

”…..la oss avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved

oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som ligger foran.”

I hvert fall vil den stadige eting og propping — uten faste — bli

vekt og en hindring for vår åndelige fremgang. Paulus utdyper

denne tanken i brevet til Rom. 16,17-18: «... hold øye med dem

som volder tvedrakten og anstøtene mot den lære som dere har

lært, og gå av veien for dem. For disse tjener ikke vår Herre Jesus

Kristus, men sin egen buk...» Se også Fil. 3,17-19.

Jeg har en god bil, men det hender at jeg fyller den ved at jeg tar

baksetene ut, for å stable inn så mye som mulig. Jeg kan på den

måten få med meg omkring 1000 kg materiell av bøker og

traktater som bringes fra by til by etter avtale. De skal

distribueres der folk lengter og hungrer etter disse ting. Når bilen

er så nedlesset, er den ikke så lett å kjøre, den ligger ikke så greit

på vegen, og gummiringene blir overhete, så jeg må slå farten ned

for ikke å risikere en punktering.

Det kan muligens være både ønskelig og påkrevd å nytte

plassen slik, men for meg ble det årsak til mange hindringer på

vegen. Etter flere kostbare erfaringer fant jeg det mer lønnsomt å

korrigere vekten, og jeg har senere vunnet på det.

Den samme lærdom kan anvendes på forholdet kjøttkraft i

motsetning til åndelig kraft. Overdreven nytelse av mat vil være

årsak til at kroppen blir for tidlig utbrent, og vil virke som

overflødig vekt og hindring.

Hvis man ikke viser måtehold på dette området, virker det

absolutt like skadelig som alkohol, om enn ikke så hurtig. (Se

Luk. 21,34). Måtehold her er like nødvendig som måtehold på et

hvilket som helst annet område. I tankeløshet kan vi komme i fare

for å drepe både kropp og sjel, bare fordi vi ikke gir akt på dette.

Hele magen er full av fine blodårer. Fordøyelsesprosessen

krever stort energiforbruk. Når en faste brytes og en begynner å ta

næring til seg igjen, engasjeres veldige energi- og blodmengder for

å re-etablere og gjennomvekke funksjonene, så fordøyelsen av

maten og forbrenningen kan foregå. Selv om en ikke har fastet,

krever et gjennomsnittsmåltid tilnærmelsesvis halvparten av

blodmengden under fordøyelsesprosessen. Gud gi at hans folk må

bli mer ansvarsbevisste når det gjelder betydningen av vår næring

og vårt levesett. Dette spiller nemlig en stor rolle i forbindelse med

den åndelige kraft som kan oppnås, om vi legger mer vinn på

måtehold. Det er velbehagelig for Gud at en også på dette område

går inn for å beseire lyster.

Vannholdig ernæring er best. Nærsagt hvilken som helst føde

kan spises i tynn, flytende form, og i meget små doser. Elias

begynte med et lite stykke brød og vann. En kan bryte fasten med

et lite stykke grovt brød når det fintygges, så det blir flytende. Og

det skal spises langsomt med rikelig vann til. Et lite stykke kokt

potet kan anvendes på samme måte, en kjeks, eller nær sagt hva

som helst, forutsatt at det kun er et meget lite stykke, at det

fin-tygget, blandet med spytt, blir en flytende substans. Det

svelges med rikelig vann til.

Dette spesifiseres så grundig, fordi det mange steds kan være

vanskelig å skaffe frisk frukt. Frisk citrusfrukt er best og mest

tilfredsstillende til fastebruddet. Etter 3 ukers, 40 dagers (eller

lengre) faste er det alminnelig å nyte et halvt glass fruktsaft,

uttynnet med et halvt glass vann. En kan bruke 2 deler appelsin-,

grapefrukt-, tomat- eller annen fruktsaft blandet med 2 deler

vann. Dette kan nytes tre-fire ganger daglig den første dagen.

Hvis den slags ikke kan skaffes, kan man ta en liten teskje knust,

kokt potet, en liten teskje knust brød blandet med 120 gram vann.

Dette tygges og blandes godt med spytt, og nytes langsomt. Dette

kan en gjøre 3-4 ganger daglig i de to første dagene, etter en 3

ukers faste. (Også etter en lengre faste.) Mengden kan øke med en

tredjedel etter hvert, inntil «tarmtottene» er blitt tilstrekkelig

våkne og fordøyelsen forberedt til å ta mot mer føde.

Under en faste går vekten betydelig ned. Det krever nervestyrke

når funksjonene skal forberedes til å ta mot mat igjen. Det er

derfor av betydning at man etter de første forberedelsesdager

omhyggelig velger den slags næring som ved vitamin- og

mineralinnhold kan bygge opp igjen. Kroppen skal styrkes. Den

svakeste perioden ved fasten er begynnelsen etter fastebruddet.

Da kan det forekomme at en føler seg nedfor, ja, endog syk. Etter

de første få dager kan brukes føde utelukkende av melk, eller

grønnsaker og suppe, spesielt er «levende» grønnsaker bra. Rå

grønnsaker er å anbefale som det som gir kroppen mest «liv».

Konsentrerte vitaminer er vanskelig å fordøye straks etter fasten,

men kan brukes senere.

Hvis det er vanskelig å skaffe tilfredsstillende grønnsaker, kan

en muligens benytte vegetarisk vitamin- og mineralkonsentrater,

samt litt tran, og ved hjelp av et slikt tillegg gjøre næringen så

fullverdig som kroppen trenger den. Den slags næringstillegg kan

ikke regnes inn under «medisin» eller apotekmidler. Om en

bruker smør på brødet eller tar olje fra en flaske, er begge deler

næring, bare det at det ene er fra kua og det andre fra fisken.

Her har vi da fritt valg. Vårt «tabernakel», kroppen, den Hellige

Ånds tempel, trenger spesielle næringsstoffer til føde og styrke.

Det er klokt å unngå tungt arbeid til å begynne med etter lasten.

Mer enn noensinne ellers i fasteperioden er det i denne tid om å

gjøre å samle energi og krefter. Det er nødvendig, for at magen

skal istandsettes til å ta mot mat igjen. Legg derfor vinn på å være

tålmodig i denne tiden, og vær ikke engstelig om kreftene skulle

synes å være minimale til å begynne med. Det vil komme seg så

snart «tarmtottene» og magen er i orden igjen og er tilstrekkelig

oppøvd til å absorbere næringsstoffene fra tyngre føde.

Hvis en ikke er omhyggelig med fastebruddet, hender det

stundom at ubehagelige tilstander kan oppstå, endog mange

dager etter at en har begynt å ta føde til seg igjen. Oppsvulming

eller andre slike ting kan forekomme, men kan rette på seg igjen

om en lar perioden mellom måltidene bli lengre, om en går til

delvis faste igjen, eller ved noen få dagers faste uten vann, for

deretter å være omhyggelig med fastebruddet.

Om en studerer de forskjellige tabeller eller forskrifter i denne

bok, vil en bli mer fortrolig med den vitenskapelige side ved

fasten, og en vil da være mer innstillet for og skikket til å være

omhyggelig når det gjelder å fø seg selv. «... La meg ete mitt

tilmålte brød, for at jeg ikke, når jeg blir mett, skal fornekte

deg...» Ordspr. 30,8-9.

Neste side; 5.Del Faste og bønn.