2. del - faste og bønn

Neste side

2. DEL INNEHOLDER:
2.1 Fastens makt
2.2 Tre hovedpunkter i Bergprekenen
2.3 Gud har gitt oss denne veg - faste og bønn
     Guds menighet
2.4 Maten spiller en stor rolle
2.5 Fire forberedelsestrinn
2.6 Automatisk blodtransfusjon
2.7 Blodårene 

2.1 Fastens makt

«Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis.

Underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.»

Salme 119,14.

De fleste kristne er glad for å få undervisning om fasten.

Mer enn 95% av alle spørsmål angående fasten ligger på det

naturlige området. Før en går inn for en profet-lang faste, bør en

gjøre seg grundig kjent med emnet. Derved kan en unngå «Satans

kunstgrep» og få utbytte av den fasten som Guds ord taler om.

Med tanke på den kritikk som kan ventes, er vi nødt til å gå i

betydelige detaljer i emnet fra et fysiologisk synspunkt. Dette gjør

vi bare i den hensikt å kunne sette Guds folk i stand til å ære ham

ved tro og lydighet når det gjelder denne kostelige prosess’ som

 fører fram til større kontakt med Gud. Mange av Guds barn

forgår både fysisk og åndelig på grunn av manglende kunnskap

om denne veg. La oss åpne oss for disse dypere sannheter. Vi vil

derved bli til større velsignelse for ham som kjøpte oss så dyrt, og

derved herliggjøre Jesus med kropp, sjel og ånd.

 Uvitenhet er ingen velsignelse. Bibelen forteller at«i de siste

dager skal kunnskapen bli stor». Dette gjelder også den åndelige

kunnskap, hvis vi vil åpne våre hjerter og ta imot den. La oss

holde fast ved det gode. Hvis dette er godt for den Hellige Ånds

tempel, kroppen, så vel som for vårt indre liv — hvorfor da ikke

tilegne oss hver smule av denne kunnskap? Derved vil vi komme

til å ære Gud mer enn noensinne på alle områder i våre liv.

Fasten er en mektig kraft, tilgjengelig for hver gudfryktig

kvinne og mann.Den har en nesten magisk kraft. Når denne

maktfulle prosess pågår for den troende — med all oppmerksom-

het konsentrert om Jesus — er en åndelig kraft i virksomhet som

er større enn atomkraften.

Vi er trass i alt bare lærlinger når det gjelder spesielle dybder i

Åndens rike. Bønn og faste er to av dem. Må hjertene åpne seg for

å lære mer mens vi går gjennom emnet i dette skrift.

2.2 Tre hovedpunkter i Bergprekenen

1: Almisser (gaver), 2: Bønn 3: Faste.

Tre grunntrekk.

1: Matt. 61-4, 2: Matt. 6,1-15, 3: Matt. 6,16.18.

Det pekes her på et Gud-gitt middel mot frafallets følger — mot

den likegyldighet og overfladiskhet som lik en religiøs orm

undergraver menighetens kraft.

E.E. Purinton sier i sin bok «Fastens filosofi»:  «Der finnes ikke

noen tilstand eller svakhet som kan holde stand mot en beleiring

av bønn og faste.  Bønn alene utretter ikke det halve (er ikke halve

kampen). Likevel kan ikke fasten betraktes som noen «all kur» for

moralske, fysiske og åndelige problemer. Jesus er den suverene

hjelper.»

Men hvis fasten har makt til å hjelpe det naturlige

menneske i arbeid og problemer, hvor meget mer effektivt kan

denne mektige kraft utnyttes til Guds ære.

Moses gjennomgikk to ganger 40 dagers faste, og han mottok

åpenbaringen om lovens anvendelse i alle livets faser. 2.Mos.

24,18 og 34,27,28.

Salmenes bok er i stor utstrekning et bønne- og fasteprodukt.

Daniels bok — den første åpenbaringsbok — er en faste og

bønnebok. Åpenbaringen ble gitt Daniel fordi han søkte Herren i

megen faste og bønn. Etter 21 dagers faste mottok han

åpenbaring om hvordan det skulle gå hans folk i de siste dager.

Dan. 10,2. Daniel var ikke mer berettiget enn andre jøder til en

slik åpenbaring. Han fikk den, fordi han søkte med bønn og faste.

Jesu Kristi åpenbaring  (Åp. 1,1) ble gitt Johannes på den nakne

og barske Patmosøyen, der han var anbrakt til sultedød. Johannes

var en åndelig mann. Han la øyeblikkelig om den opprinnelige

plan, og det ble tid i innvidd faste.

Guds barn vil aldri komme til å kjenne hungersnød i ordets

virkelige forstand, hvis de følger Johannes, Elias eller andre

hellige menneskers eksempel som nyttet hungersnøden til faste.

2.3 Gud har gitt oss denne veg — faste og bønn

Åpenbaringer — som de ovenfor nevnte — kommer vanligvis til

den søkende på tom mage. Og det har vist seg — i våre dager så

vel som i gammeltestamentlig tid — at om et Guds barn gikk inn

for en «profetfaste», ble en Guds-åpenbaring et av de herligeste

resultater.

En tilstand har jo oftest en årsak. Har man is, er årsaken den at

vann har vært utsatt for så lav temperatur at det fryser. Og

resultatet blir is.  Da Elias hadde fastet i 40 dager, mottok han

åpenbaringen om Guds vesen. Det ble og åpenbart for ham hvem

som skulle bli Israels og Syrias kongers etterfølgere.

Esra proklamerte en faste for sine medbrødre ved elven Ahave

der han søkte Guds hjelp og ledelse for det arbeid de skulle sette i

verk, Esra 8,21-23.

Da dronning Esther skulle stå fram for kong Ahasverus på

jødenes vegne, tilbød hun jødene i Susan å faste i tre dager for å få

guddommelig visdom og nåde. Est. 4,16.

Profetinne Anna som «tjente Gud med faste og bønn natt og

dag», fikk åpenbaring om at det lille barnet som ble båret fram,

var Messias. Luk. 2,36. (Fasten svekket ikke hennes helse. Tvert i

mot —hennes høye alder beviser at fasten er gagnlig.)

På den fjerde fastedag ble det åpenbart for Kornelius hvor han

skulle finne Peter, ved ham skulle han få høre evangeliet. Ap.gj.

10,30. Sannsynligvis hadde Peter og fastet, han var nemlig sulten.

Etter at Paulus hadde fastet og bedt i tre dager, fikk han

åpenbaring om at Ananias skulle komme og gi ham synet

tilbake. Han skulle også si ham hva han skulle gjøre. Ap.gj. 9,7.

Paulus hadde fastet i tretten dager da det ble åpenbart for ham

at han ikke skulle omkomme, men først føres fram for keiseren,

og hans bønn for de medreisende ville bli hørt. Ap.gj. 27,21-33.

Dr. Tanner fastet mer enn 40 dager ved tre forskjellige

anledninger og fikk åndelig Åpenbaring, han fikk se usigelige,

over-jordjske herligheter. Og etter den siste fasten begynte hans

grå hår å bli sort igjen.

Sadhu Sundar Sing — Indias og Tibets Paulus — fastet i 40

dager og oppnådde en slik åpenbaring av Guds nærværelse at det

ble en mektig faktor for ham i hans fremgang som evangelist.

Jesus fastet i 40 dager, og han helbredet alle slags sykdommer

blant folket. Og ryktet om ham utbredte seg. Matt. 4,23-24. Han

gikk inn i sin gjerning, åpenbarte seg som Guds Sønn og begynte

å gjøre mirakler etter sin lange faste.

Guds menighet

2.4 Maten spiller en stor rolle

Det er av betydning å kunne komme fram til en riktig

innstilling og bli løst fra de mange trelldomsbånd som binder oss

til mat, hvis vi ønsker å gå inn i en innvidd faste til Guds ære og

Jesu velbehag, samtidig som vi gir vårt legeme, den Hellige Ånds

tempel, en god, gammeldags renselse.

Vår luktesans registrerer duft av stekt kjøtt... Duften trenger

gjennom cellene i nesens slimhinne, og stimulansen rapporteres til

vår hjerne som ved hjelp av hukommelsessentret konstaterer at

denne duft skriver seg fra stekt kjøtt. Kjertelsentret rapporterer

videre til spyttkjertlene, som trer i virksomhet. Og vi har lyst på

mat.

2.5 Hvordan begynner faste?

Å begynne en faste av hvilken som helst lengde er meget lett.

Det er bra å ikke ha for tungt arbeid. Hvis det ikke lar seg gjøre å

la være å arbeide, kan en begynne å faste og fortsette å arbeide.

Når vårt egentlige mål er å søke Jesus i bønn og faste — i «kjødets

ydmykelse» —  vil ens bønneliv ikke kunne bli så konsentrert hvis

en må arbeide. Og dog — i Matt. 6 lover Jesus å lønne den som

faster (atskilt fra bønn — husk det).  Heller enn å måtte unnlate å

faste fordi en må arbeide, går det an å begynne fasten og så prøve

hvor lenge faste og arbeide kan forenes. Og fasten kan brytes når

en finner at stillingen blir vanskelig.  For å oppnå det best mulige

utbytte av en faste, er det godt å be mye.

Og bønn er arbeid. Det faller også mye lettere å faste når en er

opptatt. Å gå (spasere) under fasten, er bra.

Depresjon, anger, ubehag og andre besynderlige og trykkende

følelser som Satan kan plage en med, er ikke unnskyldning for

forhastet å bryte fasten. Slike følelser er just den kamp som fører

fram til den seirende tro vi så sårt behøver. Og seieren kommer

vanligvis etter fasten.

Folk som aldri har fastet mer enn ett eller to måltider, føler

kanskje liten trang til straks å gå i gang med en faste. Det kan

anbefales å ta noen dager — fire dager eller mer — som

forberedelse til en innvidd faste. Forberedelsen foran en langvarig

faste kan gjøres i fire.

2.6 Fire forberedelsestrinn

4. dag før fasten: Spis ikke kjøtt eller stekt mat.

3. dag før fasten: Spis mest grønnsaker, kokt eller ikke.

2. dag før fasten: Velg en del levende føde.

Levende føde er ukokte fødemidler, som grønnsaker, tørket

eller frisk frukt, nøtter etc. Disse ting inneholder de mest

livgivende substanser for kroppen og inneholder rikelig av

vitaminer og mineraler. Melkeprodukter er og levende føde.

Dagen før fasten: Spis frisk frukt. Tomater medregnet. Spis så

meget du ønsker. Og man kan begynne å faste neste dag.

Tilnærmelsesvis et halvt kilo tapes i vekt hver dag. Fysisk

arbeid kan bevirke større vekttap, men hvis en ikke er for svak, er

dette ikke skadelig.

2.7 Automatisk blodtransfusjon

Selv om en går ned i vekt, beholdes blodet, sammen med det

meste av mineraler og nødvendige vitaminer. Dette er en naturlig

fysiologisk prosess. Etter noen dagers faste kan en finne det

vanskelig å sove. Hjernen tilføres mer blod enn tidligere, og dette

kan stundom virke til feber. Derfor kan en spesiell del av fasten

falle vanskelig med hensyn til søvnen.

Organene blir altså badet i denne «livsstrømmen». Dette er en

av grunnene til at fasten helbreder. Det finnes ikke en mer

naturlig form for blodtransfusjon enn den en kan oppnå ved faste.

Når det gjelder mer dyptgående sykdommer, kjertler og andre

vitale organer, kreves det nok lang faste for å oppnå en grundig

gjennomrenselse.

Dette gjelder også med hensyn til tvil og vantro.

2.8 Blodårene

Arterier er blodårer (pulsårer) som bringer blodet (livet) til

kroppen. Menneskets skjebne avhenger av disse blodbæreres

beskaffenhet og styrke, mer enn de fleste andre ting i kroppen.

Mange mennesker dør som følge av sykdom i arterieveggen.

Et mangfoldig forstørret tverrsnitt av arterien viser at muskel-

fibrene er forsterket med vekslende lag av bindevev. Elastiske

fibrer er forbundet slik at de lagvis veksler (alternerer) med

muskelfibrene. Og åren kan trekke seg sammen som gummi-

strikk.

Innsiden av arterien er og dekket av et lag flate celler,

overflaten er dekket med løst bindevev som demper trykket av

pulsslaget.

Det er små, underordnete blod- og lymfeårer i åreveggen som

skaffer cellene i åreveggen næringsstoffene som går gjennom dette

lag. Hver arterie har sin egen arterieforgrening og også et

komplisert nervesystem som regulerer årenes vidde.

Ytterst finner man de fineste forgreningene, kapillærene, et

nettverk av bitte små blodårer, femti ganger tynnere enn vårt hår.

Den gjennomsnittlige diameter er en 1/3000 tomme. Blodlegemene passerer

gjennom ett for ett.

Fasten har mye å si når det gjelder å holde disse blodårene rene

og hindre forkalkning og sykdom. Hvis årene forkalkes, innvirker

det på andre organer, så som nyrer og hjerte.

Neste side; 3.Del faste og bønn.