forkynnelse

Dr Charles Stanley; When All Hope Is Gone
Taler: Dr Charles Stanley. Emne: When All Hope Is Gone. Publisert av: In His Presence, den 21. feb. 2015. Språk: Amerikansk. Kilde: https://www.youtube.com/watch?v=yDUp0vHdTXE Lagt til min hjemmeside: den 05.06.2017.

  

When all hope is gone/ Når alt håp er borte.

Ordet håp er et veldig, veldig viktig ord. Det er et ord fylt med optimisme, et ord med munterhet og forventning. Alle trenger vi håp om mange forskjellige ting i vårt liv, og når du har håp regner du med noe. Du forventer, du ser frem mot noe. Når du ikke har noe håp kan du fornemme gru. Du befinner deg i en dyp gjørme i noe du ikke helt kan sette fingeren på hva det er. Hvor er mitt håp, og hva er det jeg lever for?

Det er en mengde av folk i dag som ikke har noe håp. De har ikke noe håp om sitt ekteskap. De har ikke noe håp for sine barn. De har ikke noe håp for sin helse, for sin økonomi, for sin fremtid, for sin jobb som de er utdannet til. De har ikke noe håp for selve livet, og de har ikke noe håp for livet etter døden. De har ikke noe håp for evigheten. De lever i en dyp gjørme av denne følelsen av eksistensen som går ingen steder. De bare er der. Dette var ikke intensjonen til den allmektige Gud. Hans mening var at vi skulle ha mål i livet. At vi skulle ha en følelse av tillit og trygghet. Mange mennesker har ikke det.

Og det er dette jeg ønsker å snakke om i denne talen. Et vakkert eksempel på en person som så absolutt var uten håp. Det var ingen ting i det livet som gav håp. Og jeg stoler på at du vil identifisere deg med denne historien fordi den har en fantastisk avslutning, men en veldig dårlig begynnelse. Så om du vil slå opp i Bibelen til Johannes kapittel 4, og la oss lese noen vers fra dette kapittelet. La oss begynne med de første versene for å få litt bakgrunn.       Joh 4:1-15: 

Klikk på bildet for å forstørre det.

 

 

"Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes. Riktignok var det ikke Jesus selv som døpte, men disiplene Hans".

 

Dette forteller noe om Jesus. Dette at han ikke ville ta noe bort fra Johannes.

Klikk på bildet for å forstørre det.

 " Da forlot Han Judea og dro igjen til Galilea.  Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom Han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden.

Klikk på bildet for å forstørre det.

Jesus var sliten etter vandringen, og Han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann.

Klikk på bildet for å forstørre det.

Jesus sier til henne: «La Meg få drikke!» Disiplene Hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan Du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.

Klikk på bildet for å forstørre det.

Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem Han er som ber deg om drikke, da hadde du bedt Ham, og Han hadde gitt deg levende vann.»

Klikk på bildet for å forstørre det.

 «Herre», sa kvinnen, «Du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får Du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? som ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»

Klikk på bildet for å forstørre det.

Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet Jeg vil gi, skal aldri mer tørste.

Klikk på bildet for å forstørre det.

 

 

 

For det vannet Jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

Klikk på bildet for å forstørre det.

Kvinnen sier til Ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.» (Joh 4:1-15

 

 

 

 

Dette er en av de vakreste fortellingene i bibelen om mennesker som er uten håp og hjelpeløse. Som ikke har noen steder å gå. Det er ikke noe som er bra med det. Jeg vil at du en liten stund ser på denne kvinnen, og ser hva håpløshet handler om. Og hva som kan skje i en persons liv når alt er håpløst. Noen ganger blir mennesker håpløse for ting de har gjort, på grunn av måten de lever på, på grunn av beslutninger som de har gjort. Noen ganger er det ikke personens egen feil.

 

Klikk på bildet for å forstørre det.

Når jeg tenker på denne kvinnen, så vil jeg gi deg en liten beskrivelse av henne. For det første så har hun vært gift fem ganger. Hun levde i et forhold som ekteskapsbryter, et forhold som var umoralsk med den mannen som hun levde sammen med på det spesielle tidspunktet. Fordi hun hadde vært gift fem ganger hadde hun lidd seg igjennom mange vanskeligheter og motgang med disse første fem mennene, ellers så hadde de fremdeles vært der. Hun må ha vært en pen og attraktiv jente for å kunne ha virket tiltrekkende på fem menn. Og der var hun.

Og et av problemene var, selv om det ikke var hun selv som gjorde det, en fryktelig utstøtelse fra samfunnet. Det å ha vært gift fem ganger i et lite samfunn, gjorde at hun var et samtaleemne i landsbyen. De hadde ingen ting godt å si om henne. Hva slags kvinne er dette, som har vært gift fem ganger og skilt? Og at hun nå hadde valg å leve sammen men denne mannen som hun ikke en gang var gift med. Det så ut som om hun var blitt fanget i fellen av dette umettelige seksuelle begjære om å få dekket sitt egne behov eller å få dekket en annens behov. Hun var følelsesmessig tom. Når en har vær gift fem ganger er det ingen ting som fungerer følelsesmessig. Så hun var tom. Og tilsynelatende mislyktes hun i å møte behovene til disse elskerne sine. Hun følte seg veldig moralsk skitten.

Klikk på bildet for å forstørre det.

Har du følt det på denne måten? Snakker jeg til noen som føler seg virkelig moralsk skitten på grunn av valg som du har gjort i ditt liv? Du føler deg åndelig skitten, du føler deg følelsesmessig skitten. Du kan være i en situasjon som er like ille som den hun har var i. Du har prøvd alt og ingenting fungerte. Du har vært der, og det gjorde ingen forskjell. Du har blitt elske både av den ene og den andre, hate av både den ene og den andre. Og blitt brukt av dem alle, og ingen ting gjorde deg fornøyd. Du har ingen steder å gå. Alle dine mål og drømmer har blitt knust. Sannheten er at du har ingenting å håpe på. På dette tidspunktet i ditt liv er du full av synd, ulydighet, du er en opprører. Du har skrudd av bryteren til Gud for lenge siden. Så hvor er du i livet ditt? Du er fortapt. Det er mørkt, skittent, dystert. Og der er du. Det er som å være i gjørme – i en sump følelsesmessig. Det er ingen ting som tiltrekker deg. Og du er i ferd med å gi opp. Men gi opp til hva? Gi opp, hvorfor? Gi opp, når? Det er disse tingene du må tenke på.

Og jeg tror at det er mange kvinner i dag og menn som ikke har noe håp. Dette er grunnen til at noen mennesker begår forbrytelser. De kan ikke se noe håp om noen ting. I det minste i fengselet får du venner, i det minste i fengselet får du tre måltider daglig og et sted å sove. Du kan til og med se på TV. Det er en mengde med mennesker som er veldig, veldig uten håp. Og vi lever i en tid da flere menneske blir håpløse. Dette er grunnen til at de går over grensen. Dette er grunne til at de gjør hva som helst for å finne et lite håp og litt hjelp. Men selv ikke dette fungerer.

Her var også hun på dette tidspunktet, da hun fikk et personlig møte med Jesus Kristus som radikalt forandret hennes liv. Og dette møtet kan radikalt forandre menneskers liv også i dag. Tenk på hvem hun var, og hva som foregikk i livet hennes på dette tidspunktet. Hun kom til brønnen for å hente vann for dagen.

Klikk på bildet for å forstørre det.

Men hun kommer i middagstiden som ikke var den riktige tiden. Hun kom i middagstiden fordi kvinnene ikke ønsket å være i nærheten av en som var utstøtt. Det fikk henne til å føle seg verre, å forsøke å være der når alle andre var der. Så midt på dagen, her kommer hun for å hente vann. Merkelig…. at denne mannen sitter der. Han har sendt sine disipler til byen for å kjøpe mat. Og når en ser på ham så vet en at han er en Jøde, og hun er en samaritan. Hun ble sjokkert når han sa: «Gi Meg noe vann å drikke.» Og hennes reaksjon var: «Hva får Deg til å tro at jeg vil gi Deg noe å drikke? Du er Jøde og jeg er en Samaritan. Jøder og Samaritanene har ikke noe med hverandre å gjøre. Så du kan absolutt ikke forvente Deg av meg, å dra opp vann til Deg».

Jesus svarte på sin rolige og kjærlige måte da han begynte å snakke med henne. Plutselig så innså hun at barrieren i hennes tanker falt ned. Fordi barrierene var der: For det første så snakket hun med en mann alene, bare det i seg selv var galt nok. Det faktum at han var en Jøde og hun en Samaritan. Alle disse barrierene falt ned. Hun kan ikke fortell hvorfor, hun bare visste at det var noe med ham som tiltrakk henne. Det hadde ingenting å gjøre med det fysiske, som vanligvis tiltrakk henne. Hun begynte å lytte: Jesus sa til henne: «Gi Meg noe å drikke!». Det var dette som startet samtalen. Han sa til henne: "Gi Meg noe å drikke, så skal Jeg gi i deg å drikke av det levende vann." Slik begynte Jesus å snakke med henne, og de begynte å samtale.

Jesus skilte mellom dette brønnvannet og det andre vannet som han snakket om. Og så spør hun ham entusiastisk om dette vannet, når han beskriver det. Så sier kvinne til ham: «Herre», legg merke til hvordan hun adresserer ham. «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hele veien hit ut igjen». Da sa Jesus til henne – dette forstyrre samtalen -, fordi dette gjekk den rette veien, han snakket om det levende vann -  og plutselig så sa han: -  «Gå og hent din mann». Dette kom til å ødelegge samtalen, ganske forferdelig! Og så: «Kall på din mann». Hun fortalte sannheten: «Jeg har ingen mann», sa hun. Og han sa, lytt etter, «Du svarte rett, du har hatt fem menn og ham du lever sammen med i dag er ikke din mann». Legg merke til hvordan han sa dette uten å fordømme henne. Han sa: «Du har rett, du har ingen, og han du lever sammen med nå er ikke din mann». Legg merke til hvordan Jesus skifter samtaleemne. Ikke ved å kritisere henne, men ved ganske enkelt å spørre henne et spørsmål.

Det han gjør er å lede henne til å innse hvor hun er følelsesmessig, hvor hun er fysisk, hvor hun er åndelig. Det hun så gjorde er hva menge mennesker gjør i dag, når du starter en samtale med dem om Gud, så ønsker de også å endre samtaleemne. Så hvis du vil. Legg merke til hva som skjer når kvinnen sa. «Herre, jeg forstår at de er en profet», og så sa hun: «Alle våre fedre tilbad på dette fjellet og du sier at….», merk deg at hun forandrer samtaleemne, hun ville begynne å snakke om tilbedelse. Jesus ville ikke snakke om det. Men han gjorde det, han gav henne en liten forklaring her og der. Men han sa: «Jeg vil fortelle deg om Mitt vann». Han sa: «Mitt vann er det levende vann». Han sier her: «Den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri mer tørste igjen. Men det vannet som Jeg gir ham, vil bli til en kilde av vann som veller opp til evig liv». «Veller opp til evig liv, Herre, gi meg av det vannet». Dette vannet veller opp til evig liv. Og han hadde så absolutt hennes oppmerksomhet. De begynte å snakke. Han sa noe til henne, som gjorde at de begynte å snakke. Han sa også til henne: «Gud er Ånd og den som vil tilbe Ham må tilbe i ånd og sannhet». Kvinnen sa til Ham: «Jeg vet at Messias kommer, Han som kalles Kristus. Når Han kommer vil Han forklare alle ting til meg». Da sa Jesus til henne: «Jeg er Ham som dere venter på» «Jeg er Messias». Kan du forstille deg hva hun må ha tenkt? Først og fremst så hadde hun lært å nærme seg denne mannen med hat, fordi han var Jøde.  I denne samtalen, aksepterte han henne og elsket henne og ventet på at hun skulle komme til den riktige konklusjonen. Han sa til henne: «Jeg som snakket til deg er Ham».

Klikk på bildet for å forstørre det.

Omtrent på denne tiden kom disiplinene. De kom tilbake og ble overrasket over at han snakket med denne kvinnen. Og dere vet at det er umulig for rabbinere å snakke med noen og spesielt ikke til henne. Av alle mennesker så hadde de i vertfall ikke snakket med henne. Men det interessante med Skriften er………….at de sier, de sa ikke til ham; Hva er det du gjør, snakker du med henne? Eller hvorfor snakker du med denne kvinnen?

Klikk på bildet for å forstørre det.

Så i løpet av prosessen, så sier skriften: «Plutselig, så forlot hun vannkrukken». Bibelen er så nøye med ordene som skriverne brukte, fordi det interessante her, er at skriften sier: «Hun forlot den!». Hun var ikke lenger interessert i vannkrukken. Han hadde plutselig gjort noe for henne som hun aldri hadde følt før i sitt liv. Hvorfor aksepterte hun ham så fort? Hun akseptert ham så fort fordi når han nærmet seg henne så fordømte han henne ikke. En Jøde hadde gjort det. Han kritiserte henne ikke. Han så noe i henne, som gjorde at hun kunne se noe i ham. Av en forunderlig grunn så følte hun seg akseptert av ham. Av en merkelig grunn så hun noe i ham som hun aldri hadde sett i en mann før. For første gang så følte hun kjærlighet fra en mann. Da disiplene kom, forlot hun vannkrukken og løp. Hvor løp hun? Hun løp til den eneste plassen som du ikke forventet at hun ville løpe til. Hun løp til de menneskene som foraktet henne, avviste og vraket henne, kritiserte henne, skydde henne, skjøv henne ut av sine liv. Skriften sier:

Klikk på bildet for å forstørre det.

«Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til Ham og ba Ham bli hos dem, og Han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre Hans eget Ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt Ham, og vi vet at Han virkelig er verdens frelser.» (Joh1:39-42)

 

 Når jeg tenker på denne kvinne så ble hun en landsby-evangelist. Jeg mener hun gikk fra den laveste rang til den høyeste. Hun var den som bekjentgjorde dem Messias. Hun var den første som visste om ham. Og så når hun løp tilbake, så sier du, vel, du vet, dersom de hadde avvist henne slik du sier at de gjorde, hvordan kunne hun da bli så akseptert? Jeg skal fortelle deg hvorfor. Fordi de hadde sett denne kvinnen som var uten håp, full av fortvilelse og motløshet. Dyster til sinns. Når hun kom til landsbyen var det ikke dette de så denne gangen. Hun var opphisset og hun var full av liv, og hun gikk inn i byen som om hun var en dronning, ikke som om hun var utstøtt. Hvorfor gjorde hun det? Fordi Gud så absolutt hadde forandret hennes liv. Jesus hadde reddet henne da han fikk henne til å forstå at han var Messias. Hun aksepterte ham som Messias. Og hør etter, hun gikk ikke hjem. Hun gjorde det hun burde gjøre. Hva gjorde hun? Hun var så absolutt revolusjonert i sitt liv, at det første hun ønsket å gjøre var å fortelle dette til alle i byen. Jeg mener alle disse kvinnene som sladret om henne. Alle disse mennene som brukte henne. Alle som på en eller annen måte hadde misbrukt henne på noen måte. Hun ville at de skulle få vite om denne Messias som så absolutt hadde forandret henne liv. Hun kunne aldri bli den samme igjen.

Klikk på bildet for å forstørre det.

Er du en av disse personene som føler håpløshet? Ingen bryr seg, ingen er interessert i deg. Du har alle typer av erfaringer. Du har alle mulige ting. Du har vært venner med alle typer av mennesker, men hos noen av oss så er det likevel noe som mangler i livet. Det samme som mangler i ditt liv er det samme som manglet i hennes liv, inntil du er villig til å motta Jesus Kristus som din personlige frelser. Lytt nå nøye: Du vil fortsette med å drikke fra de samme gamle brønnene; sex, alkohol, narkotika, penger, igjen og igjen og igjen kan vi fortsette å ramse opp ting som mennesker drikker av. Her er problemet: Alle disse tingene er som saltvann. Når du er tørst, så ønsker du ikke å drikke saltvann Hvorfor? Fordi det gjør deg mer tørst. Dette er hva folk blir hekta på. Ting som jeg nettopp har nevnt, det er mange forskjellige slags ting. De tenker at, vel hvis jeg bare får nok av dette, så vil jeg få det fint. Du kan ikke få nok av penger, sex og du kan ikke få nok anerkjennelse fra alle. Du kan ikke få nok av noe av disse tingene som opptar plassene som er skapt for Gud, du er skapt for å være et av hans barn. Fordi, du skjønner, Gud skapte deg for seg selv. Han skapte deg for seg selv og han sendte Jesus Kristus inn i denne verden for å betale for din syndeskyld, slik at du kan bli den personen som var Guds hensikt at du skulle bli. Slik at han kan ta vare på deg. Han tar bort alle dine synder. Han gir deg en følelse av personlighet. Han gir deg følelsen av å «være noe». Han gir deg en følelse av fremtid. Han gir deg en følelse av tilfredshet, tillit og trygghet. Bare Jesus Kristus kan gjøre dette. Det gjør ingen forskjell på hvem du er, hvor du har vært, og hvor nedfor du føler deg.

Hvis du vil til Jesus sier du;

Jesus jeg ber deg om å tilgi meg all min synd. Jeg tror at du led på korset for mine synder. Du utøste ditt blod på Golgata. Du tok all min syndeskyld en gang for alle. Takk Herre at du kan rense mitt liv. Jeg stoler på at du tilgir meg. Jeg vil motta deg som min personlige frelser. Det er som å være i ørkenen og noen kommer med en bøtte med kaldt isvann, og sier: «Versegod å forsyn deg!» Du vil aldri bli den samme igjen. Det er min bønn for deg. Far hvor takknemlige vi er, for at du ikke fordømme oss, men du ønsker å redde oss. Du tilgir ikke bare en del av våre synder, men alle våre synder. Ikke delvis, men det hele, som vi synger. Vi føler oss hjelpeløse, du vet det, men du forandrer alt det. Vi ber i dag, i navnet til Jesus, at hver enkelt person som har hørt denne talen og som ikke er frelst, som befinner seg i alle mulige slags omstendigheter og situasjoner vil kunne stole på deg som sin personlige frelser. Vi spør deg om å tilgi dem deres synder og å overgi sitt liv til deg. Gjør noen av dem til misjonærer, Fader, gjennom sitt vitnesbyrd om deg. Om dette vi ber i Jesu navn. Amen.

Om du er en av disse personene hvem du enn er, eller uansett hvor du enn er, så kan du kan slutte der du er nå; hjemme hos deg selv, enten du bor i en ettroms leilighet et sted, eller i et slottslignende palass. Du har alt, unntatt den ene tingen som ditt hjerte begjærer, den ene tingen som du sulter etter, men dersom du er villig til å be Jesus om å tilgi deg dine synder så gjør det ingen forskjell hvor dypt i gjørmen du sitter. Han drar deg ut. Du trenger ikke tigge, du trenger ikke å trygle, du trenger ikke å love noe. Du bare spør ham og tro at han gjør det.

Farvel da sprukne brønner, jeg drikker aldri mer,
En annen kilde fant jeg som overflod meg gir!
Der drikker jeg hver morgen, hver middag og ved kveld
Men - det kostet Jesu dyre blod å åpne kildens vell!

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

27.03 | 16:17

Ja, halleluja!

...
27.03 | 09:07

Derek Prince, et opphav av Guds Ord og dens kraft. Fryder meg

...
11.09 | 12:12

TV Visjon Norge har den i en nyere utgave.

...
07.09 | 23:11

Svar til Synøve på spørsmål om sangen: Takk for Golgata
Uten å ha kontrollert om fakta enda eg mener å huske sangen er skrevet av: Wiggo Abrahamsen som bor på Karmøy.
kan gi en tilbakemelding siden.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE