Dikt side 3

DEN GAMLE OG STILLE
av Tor Marius Gauslaa

Hun sitter så stille, den gamle, og leser den bok hun har kjær

hun tankene søker å samle - om det som blir sagt henne der. 

Vel finnes det mange slags bøker, "opplysning" de kalles så fint,
men aldri i slike hun søker om svaret på dette og hint.

Hun aldri "kulturlivet" nyter, hun ingenting finner i det.
Men fra hennes hjerte det flyter, av Himmelens glede og fred.

Hva er det hun ser, denne kvinne, som lever så fredfullt og mildt?
Hva er det hun ønsker å vinne - i kampen som kjempes så stilt?

Hun hører til Herrens soldater - har kraftens og sindighets ånd
Hun ene på Gud seg forlater, har tillit til Mesterens hånd.

Nå kikker hun nøyere etter - i Boka med slitte blad.
Hun sirlige streker der setter og sukker så inderlig glad:

- Takk Jesus, min Frelser og Mester - for Himmelens Bibliotek.
Til Skriften jeg tiltro kun fester, for Du har diktert hver en strek.

Så lukker hun Boka så stille, og takker for kjærlighet stor:
-Takk Jesus, du kunne og ville, bevare min ferd her på jord!

Nå tiden for oppbrudd er inne! Nå bæres hun heim til vår Gud
Der skal hun lik stjernene skinne, i himmelens herlige skrud!

Nå sier vi takk til den gamle - som levde i så trofast med Ham
Og lærte oss skatter å samle - i takk til Guds sonofferlam.

Nest side: Dåpen