 |
|
|
 |
|
Kjære gjest!
Vi leser i Bibelen hvordan det gjekk med døperen Johannes da han sto foran Herodes og sa til ham; «Det er ikke tillat for deg å ha henne som hustru»
(Matt14,4). Dette sa Johannes fordi Herodes hadde tatt sin brors hustru, Herodias til kone. Døperen Johannes ble bakbundet, kastet i fengsel og deretter halshugget med hodet servert på et fat til Herodias datter pga. disse ordene (Matteus 14,1-11)
Så vi forstår at dette, også på den tiden, var et farlig emne å bringe på banen, slik som det er den dag i dag - men heldigvis med litt mildere straffemetoder. «Det må tråkkes varsomt i alle brennende hus», fordi noen er berørt av dette i (snart) hver eneste hjem. Det å bekjenne at gjengifte = utroskap og er en synd er farlig å bekjenne
i forskjellige samfunn, det kan skape både utfrysing og splittelse i menighetene, og for ikke å snakke om forbauselse ute i den verdslige verden der det er nok forvirring fra før. Så her har Satan fått innpass i både det
ene og andre samfunnet. «En skal leve i
den stand en er i når en ble kalt», står det i 1Kor7,17. Så jeg vet ikke om det er ikke meningen at den som er gjengift og får kallet til frelse skal skille seg fra sin nåværende ektemake når en blir en kristen,
jeg er ikke sikker - har ikke lyst til å være så streng - men ut fra skriften slik Pawson forklarer det i videotalen som ligger på denne hovedsiden så er det slik. Vi leser i Guds Ord: For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kone, og den ikke-troende kone blir helliget gjennom den kristne bror. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred. Vet du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone? Likevel
skal enhver bli på den plass i livet som Herren har tildelt ham, den han hadde da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene (1 Kor 7,14-17) Under denne teksten ser jeg nærme på hva Guds ord sier om dette med skilsmisse og gjengifte. Jeg henviser da til bibeltekster,
prekener over emnet og en artikkel på side 2.
Paulus skriver til Korinterne i 1 Kor 7:2 Men for å unngå hor skal enhver mann
ha sin kone og enhver kvinne sin mann. Kommentar: Altså; 1 mann og 1 kvinne, det kan ikke misforståes. Gud skapte en mann: Adam og en kvinne: Eva, til mann og kvinne skapte han dem, og de to skal være et kjød. Det står ikke at Gud skapte Adam,
Eva, Kari og Bente o.s.v. og at de skal være ett kjød, slik som feks mormonerne og muslimene praktiserer. (Jfr.: Jesus sier i Matt 19,3-12 lengre ned på siden her)
Paulus skriver til Korinterne i 1 Kor 7:10-11 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet,
ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne
skal ikke skille seg fra sin mann. Men hvis
hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller
forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke
skille seg fra
sin kone. Kommentar: Kvinnen skal ikke gifte seg opp igjen dersom hun skiller seg, men for mannen er det enda strengere; han skal nemlig ikke skille seg i det hele tatt. Ikke til å missforstå hva
som står her.
Jesus sier i Matteus 19:6 Så er de ikke lenger to;
deres liv er ett. Det som
altså Gud har sammenføyd,
skal mennesker ikke skille.
Jesus sier i Matteus 19:8 Fordi dere har så harde hjerter, gav
Moses dere lov å skilles fra hustruen.
Men fra begynnelsen av var det ikke slik.
Det 6. budet (2 Mos20,14) 1978/80 oversettelsen:
"Du skal ikke bryte ekteskapet" 1930 oversettelsen:
"Du skal ikke drive hor"
Kommentar: Hor er seksuell kontakt med et annet menneske utenfor ekteskapet. Dette betyr både før ekteskapet
og utroskap i ekteskapet. Det gjelder også etter ekteskapet dersom den ene ektefellen fortsatt lever.
Profeten Malaki 2:16 skriver: For jeg hater skilsmisse, sier Herren!
Paulus skriver til Romerne 7:2-3 En gift kvinne er etter loven bundet
til sin mann så
lenge han lever. Men
dersom mannen dør, er hun løst fra loven
som bandt henne. Så lenge mannen lever,
gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun
gifter seg med en annen. Men dersom mannen
dør, er hun fri fra loven og bryter ikke
ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Kommentar: Dette er forløsende ord for meg som er skilt. Etter disse ordene
så er jeg ikke ekteskapsbryter fordi jeg ikke har giftet meg med en annen.
Jesus sier i Matt19,9 Men jeg sier dere at den som skiller
seg fra sin hustru, uten for hors skyld,
og gifter seg med en annen,han driver
hor,og den som gifter seg med en fraskilt
kvinne, han driver hor. Kommentar:
Her er skriftstedet i Bibelen som mange bruker for å rettferdiggjøre gjengifte: "av noen annen grunn en hor". Det forståes slik av mange, at ektefellen står fritt til å gifte seg på nytt
når x-en har vært utro. Her står at mannen ikke er skyldig i hor (ektesapsbrudd) dersom han skiller seg fra sin hustru pga hun har vært utro (seksuell aktivitet) med andre, fordi
hun allerede har drevet hor. På den tiden måtte kvinnene gifte seg på nytt for å forsørge seg dersom de ble skilt. Mannen ble da skyldig i hor mot henne når hun giftet seg på
nytt. Skriftstedet sier at han er fri fra skyld dersom hustruen har vært utro i ekteskapet. Det står ikke at han kan gifte seg opp igjen fordi hustruen har vært utro. Det er det bare enken
og enkemannen som kan, jnfr.: 1.Kor7:39.
Paulus skriver i 1 Kor 6,9-10 Vet dere ikke at de som gjør urett,
ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil!
Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere,
ekteskapsbrytere eller menn som ligger
med menn eller lar seg bruke til dette,
verken tyver, pengegriske, drukkenbolter,
spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Kommentar: Her står det rett ut at de som gjør disse tingene ikke skal komme inn i himmelen.
Jesus sier i Matt 5,27-28 Dere har hørt det er sagt: Du skal
ikke bryte ekteskapet. Men jeg sier
dere: Den som ser på en kvinne med
begjær etter henne, har allerede begått
ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Kommentar: Altså, etter dette skriftstedet så skal en ikke engang tenke på det!
jesus & the Pharasees
Jesus sier i Matt 19,3-12 Noen fariseere kom for å sette ham (Jesus) på prøve, og de spurte: "Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?" Han svarte: "Har dere
ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud
har sammenføyd, skal mennesker ikke skille." De spurte ham: "Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?" Han svarte: "Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å
skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd." Disiplene sa da til ham: "Er det slik mellom mann og
kvinne, er det bedre ikke å gifte seg." Men han svarte: "Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt. For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket
til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg."
Paulus skriver til Korinterne i 1 Kor 7,10-28
Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men hvis hun skiller seg, skal
hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. Til de andre sier jeg – dette er mine egne ord, ikke Herrens: Dersom en kristen bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han
ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kone, og den ikke-troende kone blir helliget gjennom den
kristne bror. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige. Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred. Vet
du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone? Likevel skal enhver bli på den plass i livet som Herren har tildelt ham, den han hadde da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. Om noen
ble kalt som omskåren, skal han ikke forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåren, skal han ikke la seg omskjære. For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. Enhver skal bli
på den plass som var hans kall den gang han ble kalt. Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte
er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker. Brødre, enhver skal bli på den plass han hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud. Om de ugifte
har jeg ikke noe bud fra Herren. Men jeg sier min egen mening, og ved Herrens miskunn er det gitt meg å være tro. På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift.
Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. Om du likevel gifter deg, gjør du ingen synd, og om en ung pike gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte vil få vanskeligheter
som livet fører med seg, og dette vil jeg gjerne spare dere for.
marriage-resurrection
Jesus sier i Matt 22,23-39 Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål. «Mester,»
sa de, «Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. Nå var det en gang sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs, og etterlot
sin kone til den nest eldste broren. Det samme hendte med ham, og med den tredje, ja, med alle sju. Sist av dem alle døde kvinnen. Når de så oppstår, hvem av de sju skal da ha henne som hustru? Alle har jo vært gift med henne.»
Men Jesus svarte: «Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen. Og har dere ikke lest hva Gud har sagt dere om de dødes
oppstandelse: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære. Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen
på saddukeerne, kom de sammen. En av de lovkyndige blant dem ville sette ham på prøve og spurte: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele
din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
|
|
|
|
|
|