5. DEL INNEHOLDER:
5.1 Faste-brudd. Diett etter fasten.
5.2
Den prektige fordøyelsesmekanismen ennå en gang.
5.3 Når fordøyelsesapparatet våkner.
5.4 Hvorfor fastebruddet må skje omhyggelig.
5.5 Ni lag.
5.6 Fasten virker rene og trosfylte liv.
5.7 Vær omhyggelig.
5.8 La oppmerksomhetens brennpunkt være Jesus.
Etter 3-6 dagers faste:
1. dag: Tre eller fire måltider av utvalt, frisk citrusfrukt (Til
citrus-familien hører: appelsin, grapefrukt, sitron,
mandariner — altså «båte-frukt».)
2. dag: Lett suppe eller melkediett i moderate porsjoner.
Siden: Gå gradvis videre, slik at du i forhold til fastens lengde
kan spise regulært.
Etter 6-10 dagers faste:
1. dag: 3-4 måltider av utvalt citrus-frukt eller fruktsaft, toma-
ter, bær eller lett fordøyelig melon i moderate porsjoner.
2. dag: Det samme.
Siden: Som annen dag, og fortsett etter tabellen for 3-6 dagers
faste.
Etter 10-14 dagers faste:
De to første dager:
Begynn dagen med en frisk frukt-saft. Bruk ellers — disse to
første dagene — 3-4 måltider av utvalt, frisk citrusfrukt, 4-5 timer
mellom måltidene, 180-240 gram hver gang.
Den tredje dag:
Lett suppe av skummet, nysilt eller kjernemelk til hvert måltid.
Fjerde dag:
Grønn salat eller kokte, lette grønnsaker knust til flytende
substans. Ønsker man å vinne vekt, kan man hver annen time
nyte et lite glass melk eller søt frukt og citrusfrukt i stedet for
suppe til hvert måltid.
Femte dag og senere:
Tre måltider av frisk frukt og kjernemelk, eller søt frukt og
kjernemelk. Kjernernelk er mer lettfordøyelig enn søt melk.
(Overforbruk av melk eller annen føde kan forårsake hevelse i
kroppen. For å kurere dette, kan man sette ned kvantiteten eller
vente noen få dager før man går over til melkediett.) Hvis en
merker hevelse, er det bra å ta noen få dagers faste, uten vann. Ta
klyster og varme bad.
Etter 2-3 ukers faste:
1. dag: Tre måltider av fruktsaft. 210-180 gram hver gang.
Blandes med 1/3 — 1/2 del vann.
2. dag: Tre eller fire måltider av samme slag, litt mindre
uttynnet, 180-240 gram hver gang.
3. dag: Frukt til hvert måltid.
4. dag: Som tredje dag, eller 50 gram melk eller kjernemelk hver
annen eller tredje time, eller velg en lett suppe, litt frukt
eller salat av grønne grønnsaker til hvert måltid.
5. dag: Tre lette måltider med 4-5 timers mellomrom, frisk frukt
eller suppe. Sørg for rikelig hvile.
6. dag: Gå meget gradvis over fra frukt, melk og suppe til grønn-
sakmåltider. Spis langsomt og tygg alt til det er flytende.
Senere: Middag — grønnsaker og hele hvetekorn med 1 eller 2
eggeplommer om ønskes. Kveld — liknende måltid uten
egg.
Etter 3 uker, 40 dagers eller lengre faste:
En følger samme tabell som for 14-21 dager med den forskjell
at porsjonene gjøres mindre de to-tre første dagene. Og før en
begynner fjerde dags rasjon, bør en i tillegg ta to dager med
fruktsaft som ovenfor beskrevet. Appelsinsaft er å foretrekke,
skjønt hvilken som helst frisk fruktsaft eller frukt, tomater,
havrevelling, byggrynsvann, moden vannmelon eller klar grønn-
sak-sodd kan spises, delt i 4-6 porsjoner.
Og kvantiteten kan økes etter hvert. Varm melk kan nytes til
utvannet hvetekorn når en etter korrekt fastebrudd har forberedt
magen til tyngre føde.
Frukt og melk er å foretrekke framfor annen slags føde, da det
er naturføde og lettere å fordøye og absorbere fullt ut. Og dette
kan en fortsette med uten å forstyrre de fysiske resultater en har
vunnet ved fasten.
Hvis det skulle forekomme ubehageligheter på noen måte —
selv om det er mange dager etter fasten — da husk at det er en
overgangsperiode en befinner seg i. Det kureres ved et par nye
fastedager eller ved å holde seg til fruktsaft igjen. Og det kan være
bedre foreløpig å ta 2 måltider pr. dag enn 3.
Den prektige, fingerliknende struktur i fordøyelsesapparatet
våkner langsomt og gradvis. Den strekkes og åpnes, så å si, etter
som den igjen får føling med mat. Overforbruk av mat svekker og
overanstrenger organet så det ikke får bli det Skaperen har tenkt,
en velsignelse for mennesket. Fasten beviser seg å være en av
Guds største velsignelser for dette vitale organ.
Fordøyelseskanalen er som tidligere nevnt, dekket av 5 000 000
fingerliknende tarmtotter. Hver enkelt tarmtott har sin lille del i
fordøyelsesprosessen, og hver enkelt inneholder 3 000 celler. Dette
utgjør 15 000 000 celler i fordøyelseskanalen, og de er i alminne-
lighet meget levende og ferdige til aktivitet når de får kontakt med
mat. Etter fasten kan de bare ta mot ganske minimale porsjoner
av næringsstoffer. Blant cellene finnes enkle begerceller som
produserer slim. Fagocyttceller vandrer ut av lymfeknutene og
deltar i befordringen av næringspartiklene.
Når en faste brytes, vekkes cellene gradvis og meget langsomt
fra sin dype søvn. Denne søvn er så dyp at bare noen få tusen av
cellene vekkes ved første kontakt med fruktsaften etter faste-
bruddet. Det første lag av cellene begynner å åpne seg og gå til
aktivitet. Ved neste matrasjon — noen timer senere — vekkes
ennå noen få tusen celler — og denne gang også tarmtottene —
fra sin slumrende tilstand, tar imot føde og omsetter den til
næringsstoffer som tilføres blodet. Etter noen timer inntas det
neste «faste-brudd»s måltid. Flere og flere tarmtotter aktiviseres,
inntil hele systemet etter den nødvendige forberedelsesoppøvning
er helt og fullt re-aktivisert og istandsatt til sin velsignede
oppgave.
Når vi ber om at maten må bli velsignet for oss og takker for
det, ber vi indirekte om at Gud må velsigne hele fordøyelses-
apparatet, innbefattet de 15 000 000 celler og de 5 000 000 finger-
liknende tarmtotter. Uten Guds velsignelse ville det være umulig
for denne strukturen å skille næringsstoffene ut fra maten og å
føre næringsstoffene inn i blodet vårt, til alle deler av den Hellige
Ånds tempel.
Alle disse 15 000 000 celler med de 5 000 000 tarmtotter (medi-
sinsk statistikk) i det kompliserte fordøyelsessystem må vekkes til
live igjen litt etter litt etter en faste. Visse stadier i faste-brudd-
perioden kan representere visse proporsjoner av disse tarmtotters
og cellers oppvåkning.
Disse tarmtotters tilstand kan sammenliknes med et menneskes
hånd eller fot som ”sovner” for en stund. Man kan ikke plutselig
få vekket dem. Men litt etter litt kommer det en kriblende
fornemmelse av liv, inntil hånden eller foten gradvis, med økende
tempo, er helt normal igjen.
De tynne «fingre» i fordøyelsessystemet utskiller saft som
hjelper til å oppløse maten til næringsstoffer. Disse hårtynne
«fingre» blir likeledes — skjønt til å begynne med meget langsomt
— vekket og ferdig til å ta imot føde igjen etter fasten. Til å
begynne med tilvennes de meget, meget langsomt, men etter hvert
skjer det ganske hurtig, og fordøyelseskanalen er, som tidligere, i
full aktivitet. Den er ikke bare i aktivitet som tidligere, men den
er helt gjennom fornyet.
Forfatteren presenterer her et overslag over den gradvise
oppvåkning av tarmtottene, periode for periode, etter som de
beslutter seg til å gjennoppta sitt arbeid etter fasten.
Vi bruker her en 21 dagers faste som mål, for en lengre eller
kortere faste kan man da gjøre beregning ut fra denne tabell.
Det tilnærmelsesvise antall tarmtottfingre som vekkes etter 21
dagers faste og som langsomt opptar sin virksomhet igjen, er:
De første 24 timer: 12 500 tarmtotter (tilnærmelsesvis 1/4 %).
2. dag: 25 000 t.t. (omtrent 1/2%)
3. dag: 50 000 t.t. (omtrent 1%)
4. dag: 100 000 t.t. (omtrent 2%)
5. dag: 200 000 t.t. (omtrent 4%)
6. dag: 400 000 t.t. (omtrent 8%)
7. dag: 800 000 t.t. (omtrent 16%)
8. dag: 1 600 000 t.t. (omtrent 30%)
9. dag: 2 400 000 t.t. (omtrent 48%)
Legg merke til at fra nå av begynner prosentforholdet å falle.
Fastebrudd-prosessen bevirker tilbakegang den andre vegen fra
den 8. dagen og videre. Personlig begynner en å kjenne velvære og
fornyete krefter fra denne tid (forutsatt at fasten er korrekt brutt).
10. dag: 3 000 000 t.t.
11. dag: 3 600 000 t.t.
12. dag: 4 000 000 t.t.
Fremdeles er der 1 000 000 som skal deles. Disse kan fordeles
over en periode av en til to uker (eller endog lengre i enkelte
tilfeller) før de er fullt våkne igjen. Hensikten med denne del av
vårt studie er å gjøre det mer levende for leseren at vårt
fordøyelsesapparat er mye mer komplisert enn folk flest i
alminnelighet tenker over. Og man bør — for å ære Skaperen —
vise like megen respekt overfor denne fine og kompliserte
organisme i vår kropp, som for noen annen del av den. La oss ære
Gud med legeme, sjel og ånd. Er magen også en del av oss,
hvorfor da ikke la også denne del av kroppen ære Ham som har
gjenløst den? I siste kapittel av Åpenbaringen leser vi om den nye
føde vi skal ete fra livets tre, og da skal vår nye, herliggjorte
organisme — den Han gjenløste — nyte den underbare føden fullt
ut.
For at leseren kan vise mer skjønnsomhet og takknemlighet til
Gud for et av de mest vidunderlige organer i kroppen, vil vi her vie
tarmens slimhinne en spesiell omtale.
Tarmens vegg er ikke tykkere enn et papirblad i denne bok,
men den har en genial struktur. Det er ikke mindre enn ni lag som
danner denne livsproduserende struktur. Det innerste lag består
av høye, søyleforete celler. Cellenes fremstående ender viser en
klar, riflet kant som sannsynligvis er av stor betydning for
absorberingen av den fordøyete føden. Blant disse finnes også
andre, begerforete og fylt med et spesielt protaplasmatisk stoff,
kjent som «mucin». Disse begere avvekslende tømmer sitt innhold
eller hviler seg. Begercellene er de minste kjertler i kroppen vår.
Under fasten blir også disse celler og lag grundig renset. Her kan
være en av hovednøklene til sykdomsspirer. En sykdomsspire kan
gjøre seg gjeldende, men slippe taket igjen. Slik kan det holde på i
måneder, ja, i årevis. Resultatet kan bli at millioner av celler og
tarmtotter blir skadet ved fråtseri (Luk. 21,34, se også Salme 78)
og ved unnlatelsen av faste. Sykdomskreftene vinner fotfeste, og
en svull, en kreft, betennelse eller en annen sykdom med ett eller
annet fantastisk navn, kan utvikle seg. Fordøyelseskanalen vår er
en av de mest betydningsfulle og forunderlige funksjoner i den
Hellige Ånds tempel. La oss verne om den og også gi den de faster
som er tjenlig for den og velbehagelig for Gud.
Hvis det ikke er Guds vilje at vi skal helbredes for våre
sykdommer, er hver eneste lege og hvert sykehus en skam for
Kristi sak på jorden. De vil da være i strid med Guds vilje. Og hvis
det ikke er Guds vilje at vi skal helbredes, hvorfor søker man da
leger, hvorfor tar man medisiner, hvorfor tar man sykehus-
opphold og prøver å bli frisk? Når brukte den Herre Jesus en
mindre virkningsfull metode til helbredelse av sykdom enn den
troeshelbredelse han praktiserte da han vandret her nede? Det er
ingen persons anseelse hos Jesus. Når han helbredet folk for deres
tros skyld da han var her nede, er det sikkert hans ønske å
helbrede lemmene på sitt legeme i våre dager.
Han ønsker ganske sikkert ikke et sykt legeme.
Jeg kan ikke tro det er Jesu ønske at leger, sykehus og medisiner
prinsipielt skal tre i stedet for guddommelig helbredelse i vår tid.
Virksomme leger og sykehus har sin plass og kan være en
velsignelse for mennesker som ikke har Jesus å lite på. Det er
imidlertid et misforhold i den medisinske verden at det trass i de
mange, mange leger finnes så mange syke mennesker. Ganske
visst må det være noe som er galt. Hvor mange mennesker blir
gjort oppmerksomme på hva som er årsaken til deres sykdom?
Hvor mange syke mennesker blir undervist om hvorledes de skal
leve et rent liv og hvorledes man kan unngå sykdom? Hvor mange
syke mennesker får undervisning om at faste er det største,
naturlige helbredelsesmiddel noe menneske kjenner?
Vi kunne ønske legenes svar på dette. Hvor meget vet du om
Jesu Kristi klare og enkle metode for rent levesett ved faste?
Både kreft og sukkersyke øker. «En av åtte personer kommer til
å dø av kreft dette året,» sier en styresrapport. Faste og et kristent
liv kan avverge og hindre disse to ting alene. Jesus kan og vil
helbrede, hvis tro — ikke vantro — er til stede.
Magens slimhinne inneholder 5 000 000 små kjertler som ut-
skiller pepsin, rennin og hydrocloric syresaft.
Disse magekjertlene er en annen grunn til at en faste må
brytes langsomt og omhyggelig. De 5 000 000 kjertler i magens
slimhinne er meget flittige. Når vi spiser, utskilles daglig ca.
3 liter saft.
Når vi blir villige til måtehold, er befrielsen underveis. Vårt
tidligere så engasjerte blod og vår energi nyttes ikke i den grad til
å befordre mat gjennom 30 fot tarmer, til fordøyelse, absorbering
og avsondring. En energibesparelse inntrer, men en del av den
frigjorte energi anvendes nå på rengjøring av den Hellige Ånds
tempel. Blodet som nå ikke er så opptatt med føde og avfall, går
til å samle opp (som en mann tar en sopelime og feier gården sin)
all den gift som forekommer overalt i kroppen, der sykdomsspirer
har tilhold. Blodet returnerer tungt belesset med giftstoffer og
skitt, lik en kloakkstrøm. Alle disse ting som vi ikke ønsker skal
ta vår energi, tømmes delvis i magen og tykktarmen. Et bål blir
tent. Det som ikke er brennbart (tilbakeværende rester), blir
ekskrementaske. I alminnelighet kan slike ting være årsak til
forstoppelse. Størknet slagg kan stundom under og etter fasten
også være årsak til forstoppelse. (Derfor anbefales klyster.)
Kroppens renselse skjer 25% på denne måten. Andre 25%
utskilles ved det økte blod gjennom lungene og føres ut gjennom
neseborene. (Her er årsaken til den fastendes dårlige ånde. —
Små menthol pastiller kan brukes når det er nødvendig, for å gi
frisk ånde.)
Atter 25% skilles ut gjennom huden, og de siste 25% utskilles
gjennom nyrene. «Bålet» som ble tent, sender sin utskillelse
gjennom neseborene.
Fasten virker avslappende på våre 5 sanser og på vår
avhengighet av omgivelsene. All vår oppmerksomhet oppflammes
for Jesus.
«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd...»
Ap.gj. 13,2.
Den historiske utvikling var i sin begynnelse. Menigheten i
Antiokia i Syria lastet og ventet på Gud da den Hellige Ånd talte.
Dette er kalt den første menighets misjonsreise. Den Hellige Ånd
vil alltid tale til oss når vi venter på Gud i faste. Vår oppmerk-
somhet er i alminnelighet så engasjert at det er umulig for oss å
kunne høre den Hellige Ånd når han ønsker å tale til oss. Fasten
setter oss i stand til å frigjøre oss på det naturlige området, den
hindrer de mange kjødelige innfall og lar den Hellige Ånd få
virke. Den troende kan ha den Hellige Ånd boende i seg uten at
den fulle kraft får åpenbares i hans liv
Legg merke til: «Den Hellige Ånd sa. … .» Hvis vi ikke er den
Hellige Ånd nær nok, har vi en utveg — FASTEN — den vil
hjelpe oss inn på Åndens område. Atter ble det mer faste og bønn:
«... og da de hadde fastet og bedt...»
En vekkelse begynte, og Jesus ble forkynt.
petter johnsen 11.08.2019 18:16
800 000 liter Melk væ dag
Nyeste kommentarer
27.03 | 14:17
Ja, halleluja!
27.03 | 07:07
Derek Prince, et opphav av Guds Ord og dens kraft. Fryder meg
11.09 | 10:12
TV Visjon Norge har den i en nyere utgave.
07.09 | 21:11
Svar til Synøve på spørsmål om sangen: Takk for Golgata Uten å ha kontroll...