2. DEL INNEHOLDER:
2.1 Fastens makt
2.2 Tre hovedpunkter i Bergprekenen
2.3 Gud har gitt oss denne veg - faste og bønn
Guds menighet
2.4 Maten spiller en stor rolle
2.5 Fire forberedelsestrinn
2.6 Automatisk blodtransfusjon
2.7 Blodårene
«Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis.
Underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.»
Salme 119,14.
De fleste kristne er glad for å få undervisning om fasten.
Mer enn 95% av alle spørsmål angående fasten ligger på det
naturlige området. Før en går inn for en profet-lang faste, bør en
gjøre seg grundig kjent med emnet. Derved kan en unngå «Satans
kunstgrep» og få utbytte av den fasten som Guds ord taler om.
Med tanke på den kritikk som kan ventes, er vi nødt til å gå i
betydelige detaljer i emnet fra et fysiologisk synspunkt. Dette gjør
vi bare i den hensikt å kunne sette Guds folk i stand til å ære ham
ved tro og lydighet når det gjelder denne kostelige prosess’ som
fører fram til større kontakt med Gud. Mange av Guds barn
forgår både fysisk og åndelig på grunn av manglende kunnskap
om denne veg. La oss åpne oss for disse dypere sannheter. Vi vil
derved bli til større velsignelse for ham som kjøpte oss så dyrt, og
derved herliggjøre Jesus med kropp, sjel og ånd.
Uvitenhet er ingen velsignelse. Bibelen forteller at«i de siste
dager skal kunnskapen bli stor». Dette gjelder også den åndelige
kunnskap, hvis vi vil åpne våre hjerter og ta imot den. La oss
holde fast ved det gode. Hvis dette er godt for den Hellige Ånds
tempel, kroppen, så vel som for vårt indre liv — hvorfor da ikke
tilegne oss hver smule av denne kunnskap? Derved vil vi komme
til å ære Gud mer enn noensinne på alle områder i våre liv.
Fasten er en mektig kraft, tilgjengelig for hver gudfryktig
kvinne og mann.Den har en nesten magisk kraft. Når denne
maktfulle prosess pågår for den troende — med all oppmerksom-
het konsentrert om Jesus — er en åndelig kraft i virksomhet som
er større enn atomkraften.
Vi er trass i alt bare lærlinger når det gjelder spesielle dybder i
Åndens rike. Bønn og faste er to av dem. Må hjertene åpne seg for
å lære mer mens vi går gjennom emnet i dette skrift.
1: Almisser (gaver), 2: Bønn 3: Faste.
Tre grunntrekk.
1: Matt. 61-4, 2: Matt. 6,1-15, 3: Matt. 6,16.18.
Det pekes her på et Gud-gitt middel mot frafallets følger — mot
den likegyldighet og overfladiskhet som lik en religiøs orm
undergraver menighetens kraft.
E.E. Purinton sier i sin bok «Fastens filosofi»: «Der finnes ikke
noen tilstand eller svakhet som kan holde stand mot en beleiring
av bønn og faste. Bønn alene utretter ikke det halve (er ikke halve
kampen). Likevel kan ikke fasten betraktes som noen «all kur» for
moralske, fysiske og åndelige problemer. Jesus er den suverene
hjelper.»
Men hvis fasten har makt til å hjelpe det naturlige
menneske i arbeid og problemer, hvor meget mer effektivt kan
denne mektige kraft utnyttes til Guds ære.
Moses gjennomgikk to ganger 40 dagers faste, og han mottok
åpenbaringen om lovens anvendelse i alle livets faser. 2.Mos.
24,18 og 34,27,28.
Salmenes bok er i stor utstrekning et bønne- og fasteprodukt.
Daniels bok — den første åpenbaringsbok — er en faste og
bønnebok. Åpenbaringen ble gitt Daniel fordi han søkte Herren i
megen faste og bønn. Etter 21 dagers faste mottok han
åpenbaring om hvordan det skulle gå hans folk i de siste dager.
Dan. 10,2. Daniel var ikke mer berettiget enn andre jøder til en
slik åpenbaring. Han fikk den, fordi han søkte med bønn og faste.
Jesu Kristi åpenbaring (Åp. 1,1) ble gitt Johannes på den nakne
og barske Patmosøyen, der han var anbrakt til sultedød. Johannes
var en åndelig mann. Han la øyeblikkelig om den opprinnelige
plan, og det ble tid i innvidd faste.
Guds barn vil aldri komme til å kjenne hungersnød i ordets
virkelige forstand, hvis de følger Johannes, Elias eller andre
hellige menneskers eksempel som nyttet hungersnøden til faste.
Åpenbaringer — som de ovenfor nevnte — kommer vanligvis til
den søkende på tom mage. Og det har vist seg — i våre dager så
vel som i gammeltestamentlig tid — at om et Guds barn gikk inn
for en «profetfaste», ble en Guds-åpenbaring et av de herligeste
resultater.
En tilstand har jo oftest en årsak. Har man is, er årsaken den at
vann har vært utsatt for så lav temperatur at det fryser. Og
resultatet blir is. Da Elias hadde fastet i 40 dager, mottok han
åpenbaringen om Guds vesen. Det ble og åpenbart for ham hvem
som skulle bli Israels og Syrias kongers etterfølgere.
Esra proklamerte en faste for sine medbrødre ved elven Ahave
der han søkte Guds hjelp og ledelse for det arbeid de skulle sette i
verk, Esra 8,21-23.
Da dronning Esther skulle stå fram for kong Ahasverus på
jødenes vegne, tilbød hun jødene i Susan å faste i tre dager for å få
guddommelig visdom og nåde. Est. 4,16.
Profetinne Anna som «tjente Gud med faste og bønn natt og
dag», fikk åpenbaring om at det lille barnet som ble båret fram,
var Messias. Luk. 2,36. (Fasten svekket ikke hennes helse. Tvert i
mot —hennes høye alder beviser at fasten er gagnlig.)
På den fjerde fastedag ble det åpenbart for Kornelius hvor han
skulle finne Peter, ved ham skulle han få høre evangeliet. Ap.gj.
10,30. Sannsynligvis hadde Peter og fastet, han var nemlig sulten.
Etter at Paulus hadde fastet og bedt i tre dager, fikk han
åpenbaring om at Ananias skulle komme og gi ham synet
tilbake. Han skulle også si ham hva han skulle gjøre. Ap.gj. 9,7.
Paulus hadde fastet i tretten dager da det ble åpenbart for ham
at han ikke skulle omkomme, men først føres fram for keiseren,
og hans bønn for de medreisende ville bli hørt. Ap.gj. 27,21-33.
Dr. Tanner fastet mer enn 40 dager ved tre forskjellige
anledninger og fikk åndelig Åpenbaring, han fikk se usigelige,
over-jordjske herligheter. Og etter den siste fasten begynte hans
grå hår å bli sort igjen.
Sadhu Sundar Sing — Indias og Tibets Paulus — fastet i 40
dager og oppnådde en slik åpenbaring av Guds nærværelse at det
ble en mektig faktor for ham i hans fremgang som evangelist.
Jesus fastet i 40 dager, og han helbredet alle slags sykdommer
blant folket. Og ryktet om ham utbredte seg. Matt. 4,23-24. Han
gikk inn i sin gjerning, åpenbarte seg som Guds Sønn og begynte
å gjøre mirakler etter sin lange faste.
Guds menighet
Det er av betydning å kunne komme fram til en riktig
innstilling og bli løst fra de mange trelldomsbånd som binder oss
til mat, hvis vi ønsker å gå inn i en innvidd faste til Guds ære og
Jesu velbehag, samtidig som vi gir vårt legeme, den Hellige Ånds
tempel, en god, gammeldags renselse.
Vår luktesans registrerer duft av stekt kjøtt... Duften trenger
gjennom cellene i nesens slimhinne, og stimulansen rapporteres til
vår hjerne som ved hjelp av hukommelsessentret konstaterer at
denne duft skriver seg fra stekt kjøtt. Kjertelsentret rapporterer
videre til spyttkjertlene, som trer i virksomhet. Og vi har lyst på
mat.
Å begynne en faste av hvilken som helst lengde er meget lett.
Det er bra å ikke ha for tungt arbeid. Hvis det ikke lar seg gjøre å
la være å arbeide, kan en begynne å faste og fortsette å arbeide.
Når vårt egentlige mål er å søke Jesus i bønn og faste — i «kjødets
ydmykelse» — vil ens bønneliv ikke kunne bli så konsentrert hvis
en må arbeide. Og dog — i Matt. 6 lover Jesus å lønne den som
faster (atskilt fra bønn — husk det). Heller enn å måtte unnlate å
faste fordi en må arbeide, går det an å begynne fasten og så prøve
hvor lenge faste og arbeide kan forenes. Og fasten kan brytes når
en finner at stillingen blir vanskelig. For å oppnå det best mulige
utbytte av en faste, er det godt å be mye.
Og bønn er arbeid. Det faller også mye lettere å faste når en er
opptatt. Å gå (spasere) under fasten, er bra.
Depresjon, anger, ubehag og andre besynderlige og trykkende
følelser som Satan kan plage en med, er ikke unnskyldning for
forhastet å bryte fasten. Slike følelser er just den kamp som fører
fram til den seirende tro vi så sårt behøver. Og seieren kommer
vanligvis etter fasten.
Folk som aldri har fastet mer enn ett eller to måltider, føler
kanskje liten trang til straks å gå i gang med en faste. Det kan
anbefales å ta noen dager — fire dager eller mer — som
forberedelse til en innvidd faste. Forberedelsen foran en langvarig
faste kan gjøres i fire.
4. dag før fasten: Spis ikke kjøtt eller stekt mat.
3. dag før fasten: Spis mest grønnsaker, kokt eller ikke.
2. dag før fasten: Velg en del levende føde.
Levende føde er ukokte fødemidler, som grønnsaker, tørket
eller frisk frukt, nøtter etc. Disse ting inneholder de mest
livgivende substanser for kroppen og inneholder rikelig av
vitaminer og mineraler. Melkeprodukter er og levende føde.
Dagen før fasten: Spis frisk frukt. Tomater medregnet. Spis så
meget du ønsker. Og man kan begynne å faste neste dag.
Tilnærmelsesvis et halvt kilo tapes i vekt hver dag. Fysisk
arbeid kan bevirke større vekttap, men hvis en ikke er for svak, er
dette ikke skadelig.
Selv om en går ned i vekt, beholdes blodet, sammen med det
meste av mineraler og nødvendige vitaminer. Dette er en naturlig
fysiologisk prosess. Etter noen dagers faste kan en finne det
vanskelig å sove. Hjernen tilføres mer blod enn tidligere, og dette
kan stundom virke til feber. Derfor kan en spesiell del av fasten
falle vanskelig med hensyn til søvnen.
Organene blir altså badet i denne «livsstrømmen». Dette er en
av grunnene til at fasten helbreder. Det finnes ikke en mer
naturlig form for blodtransfusjon enn den en kan oppnå ved faste.
Når det gjelder mer dyptgående sykdommer, kjertler og andre
vitale organer, kreves det nok lang faste for å oppnå en grundig
gjennomrenselse.
Dette gjelder også med hensyn til tvil og vantro.
Arterier er blodårer (pulsårer) som bringer blodet (livet) til
kroppen. Menneskets skjebne avhenger av disse blodbæreres
beskaffenhet og styrke, mer enn de fleste andre ting i kroppen.
Mange mennesker dør som følge av sykdom i arterieveggen.
Et mangfoldig forstørret tverrsnitt av arterien viser at muskel-
fibrene er forsterket med vekslende lag av bindevev. Elastiske
fibrer er forbundet slik at de lagvis veksler (alternerer) med
muskelfibrene. Og åren kan trekke seg sammen som gummi-
strikk.
Innsiden av arterien er og dekket av et lag flate celler,
overflaten er dekket med løst bindevev som demper trykket av
pulsslaget.
Det er små, underordnete blod- og lymfeårer i åreveggen som
skaffer cellene i åreveggen næringsstoffene som går gjennom dette
lag. Hver arterie har sin egen arterieforgrening og også et
komplisert nervesystem som regulerer årenes vidde.
Ytterst finner man de fineste forgreningene, kapillærene, et
nettverk av bitte små blodårer, femti ganger tynnere enn vårt hår.
Den gjennomsnittlige diameter er en 1/3000 tomme. Blodlegemene passerer
gjennom ett for ett.
Fasten har mye å si når det gjelder å holde disse blodårene rene
og hindre forkalkning og sykdom. Hvis årene forkalkes, innvirker
det på andre organer, så som nyrer og hjerte.
Nyeste kommentarer
27.03 | 14:17
Ja, halleluja!
27.03 | 07:07
Derek Prince, et opphav av Guds Ord og dens kraft. Fryder meg
11.09 | 10:12
TV Visjon Norge har den i en nyere utgave.
07.09 | 21:11
Svar til Synøve på spørsmål om sangen: Takk for Golgata Uten å ha kontroll...